Storbritannia stiller opp bak amerikansk krigspådriv mot Iran

Av Robert Stevens
7 January 2020

Trump-administrasjonens attentat sist fredag på den iranske generalmajoren Qassem Soleimani på Bagdad lufthavn har brakt Boris Johnsons Konservativ-regjering ansikt-til-ansikt med de reelle kostnadene for å ha innrettet sin post-Brexit strategi på Washington.

Storbritannia er allerede involvert i en potensiell krig mot Iran – som USAs nærmeste allierte –uansett de britiske styringskretsers betenkeligheter om de alvorlige implikasjonene av krig i Midtøsten.

Til tross for gjentatte erklæringer fra europeiske statsledere om behovet for å «nedtrappe» situasjonen har Storbritannias utenriksminister Dominic Raab bekreftet at Storbritannia vil marsjere taktfast med i Trumps krigspådriv. Raab bekreftet på søndag overfor Sky News at han personlig skal møte utenriksminister Mike Pompeo i Washington denne uka. Spurt om han ville gi en «tøff melding» i opposisjon mot Iran, svarte han: «Vi synger fra samme arket som våre amerikanske partnere; vi vil fortsette å snakke med dem.»

«La oss være veldig klare og tydelige: han [Soleimani] var en regional trussel og fare, og vi forstår posisjonen amerikanerne befant seg i, og de har en rett til å utøve selvforsvar. De har forklart grunnlaget det [attentatet] ble besluttet på, og vi føler med dem i den situasjonen de befant seg i,» la han til.

Storbritannia har meldt seg på med full støtte for USA i deres siste uvørne militæreventyr, til tross for at landet ikke engang ble forhåndskonsultert om at USA var i ferd med å utøve et attentat mot Soleimani.

Det amerikanske utenriksdepartementet meldte fredag en uttalelse som bekjentgjorde at Pompeo hadde ringt Raab og den tyske utenriksministeren Heiko Maas for å diskutere den «defensive handlingen med eliminering» av Soleimani. Han takket dem for deres «nylige uttalelser», som erkjente den vedvarende aggressive trusselen fra Iran og deres Quds-styrker, som Soleimani befalte.

Pompeos påfølgende tweet bekreftet imidlertid at Raab først ble fortalt etter hendelsen, der han sa at han hadde «diskutert med @DominicRaab den nylige beslutningen om å treffe defensive tiltak for å eliminere Qassem Soleimani». [utheving tillagt]

Johnson har tilbrakt de 12 siste dager på ferie i Mustique og ble ikke fortalt om Trumps planer. Sunday Mirror rapporterte: «Storbritannia fikk ingen forhåndsvarsler om angrepet – og ble etter sigende først gjort kjent med at det var på gang fordi britiske tropper er stasjonert side-om-side med amerikanske styrker i Bagdad.»

Avisa la til at «Boris Johnson angivelig ytret en brå, firebokstavrespons da han ble fortalt om Donald Trumps droneangrep mot en iransk toppgeneral: ‘F***.’»

I Johnsons fravær har regjeringen holdt tre møter av sin beredskapskomité kalt Cobra, samtidig med at krigsskip og soldater, inkludert spesialstyrker og andre militærressurser ble sendt til regionen og klargjort for krig.

Forsvarsminister Ben Wallace autoriserte to av Royal Navys krigsskip, som allerede befant seg i Persiabukta – destroyeren HMS Defender og fregatten HMS Montrose – til å begynne med «nær eskorte» av oljetankere og andre fartøyer gjennom Hormuzstredet. Avisa Times rapporterte at etter statsministerens hjemkomst til Storbritannia på søndag, «ville forsvarssjefer be Johnson om å beslutte om de skulle utplassere opptil åtte RAF Typhoon-kampfly med base på Kypros, et Sentinel-spionfly og droner anvendt over Syria, for å beskytte briter mot gjengjeldelsesangrep.»

Britiske aviser bemerket at med i Storbritannias militærarsenal som er permanent stasjonert i regionen, er en Royal Navy-atomdrevet ubåt bestykket med Tomahawk-cruisemissiler.

Sunday Times skrev at Johnson «vil bli presentert for planer om å sende soldatene tyngre våpen og forflytte dem for å sikre den britiske ambassaden i Bagdad – blant frykt for at iranske proxyer [stedfortredere] kunne storme enklaven for å drepe eller bortføre britiske borgere».

400 britiske soldater som har vært involvert i opplæringen av den irakiske hæren er allerede overflyttet til modus «styrkebeskyttelse», med etterretningsoffiserer som har advart Johnson for at Storbritannia snart kunne bli dratt inn i en «utilsiktet krig».

Times refererte en «seniorfigur» som uttalte: «Vi har en plan A og en plan B, og en ‘knus glass’-plan dersom det hele sparkes igang. Våre styrker i regionen har fått beskjed om å reorientere seg til styrkebeskyttelse. Troppene kan bli beordret til å sikre ambassaden eller Green Zone i Bagdad.»

Avisa avslørte at «soldater fra den kypriotske garnisonen til Mercian Regiment og Princess of Wales’ Royal Regiment er i beredskap for nødoperasjoner over hele Midtøsten.»

Avisa Mirror rapporterte på lørdag: «Det er forstått at rundt 50 medlemmer av Special Air Service og Navy’s Special Boat Service, sammen med Special Forces Support Group, vil bli sendt til Irak for å bistå enhver evakuering av briter fra regionen.»

Avisa bemerket: «Det er minst 1 400 militært og sivilt britisk myndighetspersonell i Irak som del av Operation Shader, Storbritannias oppdrag for å bistå opplæringen av irakiske og kurdiske styrker i nedkjempingen av Den islamske staten (ISIS).»

Raabs uttrykk for støtte til USA kom etter at Pompeo på lørdag uttalte om Washingtons allierte i Midtøsten at «de har alle vært fantastiske. Og siden, etter å ha snakket med våre partnere andre steder, som ikke har vært fullt så bra ... Ærlig talt, europeerne har ikke vært så nyttige som jeg skulle ønske de hadde vært. Britene, franskmennene, tyskerne trenger alle å forstå at det vi gjorde, det amerikanerne gjorde, også reddet liv i Europa.»

Den franske presidenten Emmanuel Macron gikk så langt som til å ringe Iraks fungerende statsminister, for å tilkjennegi sin støtte for landets suverenitet – en de facto erklæring av opposisjon mot USAs aksjon, som fant sted uten at Iraks regjering var informert.

Pompeo pisket inn på rekke figurer innen styringskretser i Storbritannia og i mediene, som har oppfordret til «nedtrapping» etter attentatet.

Blant disse var Tom Tugendhat, Tory-MP og tidligere leder av det britiske underhusets utenrikskomité, som sa at ikke å dele informasjon med sine allierte var et «mønster» for den amerikanske administrasjonen. Han la til at dette var et «anliggende til bekymring», og: «Jeg har lenge trodd at formålet med å ha allierte er for å kunne overraske våre fiender, ikke hverandre.»

Tugendhat uttrykker frykten for at Storbritannias betydelige interesser i Midtøsten nå blir truet av amerikanske krigsplaner. Britiske foretak med betydelige interesser i Bagdad og den sørirakiske byen Basra inkluderer energikonglomeratene BP og Shell, sikkerhetsselskapet G4S, og Ernst & Young, som opererer forvaltningstjenester.

Splittelsene innen den britiske styringsklassen var skrikende i de motstridende redaksjonelle lederartiklene til Financial Times, Mail on Sunday og Sunday Telegraph – sistnevnte ei pro-Tory avis som har ført an for Leave-EU, og post-Brexit for tettere økonomiske og militære bånd til USA.

FT kommenterte: «Trommehvirvelen for konflikt mellom USA og Iran er plutselig blitt øredøvende… Teheran vil se det [attentatet] ikke bare som et militært slag under beltet, men som tilsvarede en krigserklæring. Amerikas allierte er forvirret og nedstemt. Hvert et trekk på sjakkbrettet Midtøsten vil nå føre med seg en alvorlig risiko for å utløse en bredere brannstorm.»

The Mail on Sunday advarte: «Amerikanere – og ikke bare amerikanere – er slitne av å være nedsunket og fastlåst i blod og sand, i Afghanistan og Irak, for liten åpenbar gevinst. Må vi nå forberede oss på en ny konfrontasjon i Irak, eller til-og-med i Iran selv? Kan denne konflikten, der Russland helt klart er på den andre siden, smitte over på Europa?»

Som kontrast skrev Telegraph, der Johnson var spaltist for før han ble statsminister: «Storbritannia burde bruke attentatet på Qassim Soleimani – Irans terroristsjef – til å bryte seg løs fra EUs utenrikspolitikk og få en slutt på legitimeringen av dette korrupte regimet.» Trump burde ha handlet tidligere, og truffet «tøffe tiltak i fjor, da iranerne skjøt ned en amerikansk drone».

Til forskjell fra EU «ville derimot et uavhengig Storbritannia være fritt til å føre demokratiets flagg, og være en konstruktiv partner [med USA] når det gjelder å forvare linja mot iransk terrorisme».