Mens millioner marsjerer i Teheran intensiverer USA militæroppbyggingen mot Iran

Av Patrick Martin
8 January 2020

Tusenvis av amerikanske fallskjermjegere og marinesoldater blir nå forflyttet til posisjoner for å angripe mål i Iran, der Trump-administrasjonen forbereder seg på å følge opp drapet av general Qassem Suleimani med nye og større imperialistkrigsforbrytelser.

Den amerikanske militæroppbyggingen kommer samtidig med ekstraordinære scener av massiv harme og ramaskrik, ikke bare i Iran, men også i flere andre land i Midtøsten med store sjiamuslimske befolkningsgrupper og religiøse og politiske tilknytninger til Teheran.

Millioner samlet seg i den iranske hovedstaden for å vise sin hyllest til Suleimani, øverstekommanderende de 20 siste årene for al-Quds-styrkene fra Den islamske revolusjonsgarden, og en ledende størrelse i Irans tiltak for å bekjempe sunniterroristgruppa ISIS [Den islamske stat i Irak og Syria], så vel som støtten for den libanesiske hizbollah-bevegelsen og den syriske regjeringen til president Bashar al-Assad.

Kistene med general Qassem Soleimani og andre som ble drept i Irak av et amerikansk droneangrep, blir ført på en lastebil omgitt av sørgende under begravelsesprosesjonen på plassen Enqelab-e-Eslami (Den islamske revolusjon) i Teheran, Iran, mandag den 6. januar 2020. [Foto: AP Photo/Ebrahim Noroozi]

Folkemengdene ble av observatører sagt å være de største i Teheran siden begravelsen av ayatollah Ruhollah Khomeini i 1989, som var grunnlegger av Den islamske republikken. Flere hundre tusen deltok i Isfahan, Ahwaz og andre iranske byer, da prosesjonen passerte der. Suleimani ble begravet i hans fødeby Kerman, på tirsdag.

De amerikanske troppene som nå blir utplasserte inkluderer en spesialisert enhet av Army Rangers, som er en bataljon av 75. Ranger Regiment. Ifølge en rapport i Hill er «Rangers hærens elite av de lette infanteristyrkene, spesialiserte i angrep for å drepe eller ta til fange fiendtlige ledere. På høyden av Irak-krigen ledet Rangers en hemmeligholdt enhet kjent som Task Force 17, som var ansvarlig for å jakte ned iranske operatører og lederne for Iran-støttede irakiske sjiamuslimske militser i landet.»

Det militære nettstedet Army Times la til: «Rangers er kjent for å ta kontroll over flyplasser og for direkte aksjonsraid. Under samlede tvangsinntrengningsoperasjoner angriper og sikrer Rangers flyplasser og terminaler for oppfølgingsoperasjoner, som inkluderer massive flyslipp av fallskjermjegere og utstyr, inntil cargofly kan lande og laste av utstyr og forsyninger på bakken ... 75. Ranger Regiment er også kjent for å gjennomføre direkte aksjonsraid for å ta til fange eller drepe mål av høy verdi.»

Qassem Suleimani var et slikt mål av «høy verdi», om enn angrepet i hans tilfelle ble gjennomført med et droneavfyrt missil. Men troppene som blir utplasserte til Midtøsten, kan meget vel anvendes til å ta til fange eller drepe pro-iranske militante i Irak, Syria og Libanon, eller til å mønstre grensekryssende operasjoner inn i selve Iran.

Mobiliseringen av Army Rangers gir substans til kommentarene fra utenriksminister Mike Pompeo under en serie fjernsynsintervjuer på søndag, der han truet direkte med at Suleimani kanskje ikke var den siste iranske lederen som ble målrettet av det amerikanske militæret. Enhver gjengjeldelse fra Iran for drapet på Suleimani ville møte en amerikansk respons, som «vil påføres Iran og selve landets ledelse», som han sa.

Andre styrker som er utsendt de siste dagene inkluderer en brigade av 4 000 fallskjermjegere fra 82. Airborne Division, som blir stasjonert i Kuwait, og 2 000 Marines ombord på USS Bataan, som ble omdirigert fra planlagte krigsspill utenfor kysten av Afrika, for å innta posisjoner i Persiabukta. En arméenhet stasjonert i Italia ble varslet om mulig utplassering til Midtøsten.

Pentagon mobiliserte også et ikke-avslørt antall soldater for utplassering til Kenya, der den somaliske islamistgruppa Al-Shabab den siste uka har gjennomført to angrep på amerikanske militærmål.

Masseuttømmingen av folkelig ramaskrik over Suleimanis drap og hatet mot amerikansk imperialisme var indikert av den voksende bølga av streiker og protester fra arbeidere og ungdommer over hele verden mot sosial ulikhet, krig og undertrykking.

Begravelseskonvoien for Suleimani gikk først fra Bagdad gjennom det sørlige Irak, og stanset i Najaf og Karbala, de to hellige byene for sjiamuslimer, før den forflyttet seg østover inn i den iranske provinsen Khuzestan, og deretter nordover til Teheran. Der ble kistene med Suleimani og den irakiske militslederen Abu Mahdi al-Muhandis, som også ble offer for det amerikanske dronemissilangrepet den 3. januar, løftet og ført over hodene på den store mengden av sørgende.

Det var en annen massiv mønstring av mer enn én million mennesker i den jemenittiske byen Saada, som er kontrollert av houthibevegelsen, som er tilknyttet zaidi-greina av sjiamuslimer. En æresbegravelse for Suleimani ble også holdt på søndag av Libanons hezbollah-bevegelse, som mobiliserte titusener.

Medierapporter refererte bemerkningene fra Suleimanis datter Zeinab, kringkastet over iransk statsfjernsyn, der hun advarte for at attentatet ville føre til «en mørk dag» for USA. «Gale Trump, ikke tro at alt er over med min fars martyrium,» sa hun.

Iranske ledere refererte til det enorme oppmøtet i gatene, som svar på Trumps trusler mot deres land. «Har du noen gang i ditt liv sett et slikt hav av mennesker, @realdonaldtrump?» skrev Irans utenriksminister Mohammad Javad Zarif på Twitter, adressert til USAs president. «Og forestiller du deg fremdeles at du kan bryte viljen til denne store nasjonen & dens folk?»

Den iranske nyhetstjenesten Fars rapporterte at Ali Akbar Velayati, rådgiver for Irans øverste leder ayatollah Ali Khamenei, erklærte at «amerikanere gjorde et toskete trekk ved å myrde Suleimani, og de må nå forlate regionen.» Velayati sa videre: «Hvis de ikke forlater regionen vil de møte et nytt Vietnam,» denne gangen i Midtøsten.

Den iranske regjeringen kunngjorde på søndag at den suspenderer sine gjenværende forpliktelser under 2015-atomtraktaten med seks verdensmakter – Kina, Russland, Tyskland, Frankrike, Storbritannia og USA. Trump trakk USA fra avtalen i 2018, og påla ensidige illegale finans- og handelssanksjoner, som er likelydende med økonomisk krigføring, og som har lammet den iranske økonomien. Iran har fortsatt å opprettholde noen av traktatens begrensninger for landets atomkraftaktiviteter, men de europeiske maktene har nektet å trosse de amerikanske truslene mot å opprettholde handels- og investeringsbånd.

Attentatet på Suleimani fortsetter å føre de diplomatiske og militære diskusjonene, ikke bare i Midtøsten, men over hele verden.

I Irak, åstedet for den amerikanske forbrytelsen, var det forvirring blant amerikanske militærrepresentanter på mandag da øverstekommanderende for de amerikanske styrkene i Irak sendte en notis til den irakiske regjeringen der han erkjente søndagens avstemming i det irakiske parlamentet, med kravet om tilbaketrekking av alle amerikanske styrker fra landet. Den amerikanske offiseren sa at amerikanske tropper ville forflytte sine posisjoner i landet, i forberedelse for en faktisk uttrekking. Innen timer etter at dette notatet ble rapportert av pressen meldte Pentagon en uttalelse som blankt benektet enhver intensjon om å trekke amerikanske tropper ut fra Irak.

President Trump snakket med journalister ombord på Air Force One, da han fløy fra sin fritidseiendom i Florida tilbake til Det hvite hus, og han truet med «veldig store sanksjoner mot Irak» dersom den irakiske regjeringen sto ved sin trussel om å kreve en amerikansk tilbaketrekking (resolusjonen vedtatt av parlamentet var ikke-bindende). Der han mobbet Irak akkurat som han har forsøkt å mobbe Iran, sa han at Irak måtte stille med milliarder av dollar for å betale tilbake kostnadene for den amerikanske flybasen ved al-Asad, som har vært sentrum for amerikanske militæroperasjoner i regionen gjennom mer enn et tiår.

Den saudiske forsvarsministeren fløy også på mandag til Washington for hastekonsultasjoner med Pentagon. Saudi-Arabia er den største enkeltkjøperen av amerikanskproduserte våpen, de fleste av dem kjøpt med tanke på en eventuell krig med Iran. De saudiske oljefeltene var i september mål for droneangrep fra houthiene i Jemen, som gjengjeldelse for den langtrukne saudi-krigen mot folket i Jemen, som har produsert en av verden verste humanitære kriser.

NATO-alliansens ambassadører holdt på mandag et nødmøte i Brüssel, for å diskutere krisen i Irak og Iran. Forsamlingen ble presentert en video om drapet på Suleimani av amerikanske embetsfunksjonærer, hvoretter NATO-representantene erklærte deres fulle støtte.

«Vi er forente i fordømmelsen av Irans støtte til ei rekke forskjellige terroristgrupper,» sa NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg. «På møtet i dag ba de allierte om tilbakeholdenhet og nedtrapping. En ny konflikt vil ikke være i noens interesse. Derfor må Iran altså avstå fra ytterligere vold og provokasjoner.»

Imperialisthykleriet er svimlende. Oppfordringene om «tilbakeholdenhet» er rettet mot Iran, som er offer for amerikansk militærvold, mens USAs attentat på Irans mest prominente militærrepresentant får støtte heller enn påtale. Funksjonærene som deltok på møtet sa at ingen ambassadør reiste noen innvendinger mot dronemissildrapet under orienteringen fra de amerikanske embetsrepresentantene fra utenriksdepartementet og Pentagon. Det var heller ingen diskusjon, enn si noen kritikk, av Trumps trussel om å ødelegge 52 lokaliseringer i Iran, som inkluderte kulturelle landemerker, i tilfelle en iransk gjengjeldelse for drapet på Suleimani.

Uroen blant noen av de ledende NATO-medlemmene, deriblant Tyskland og Frankrike, er imidlertid åpenbar. Den tyske kansleren Angela Merkel skal på lørdag reise til Moskva, sammen med utenriksminister Heiko Maas, for konsultasjoner om krisen med den russiske presidenten Vladimir Putin. Dette vil etterfølge onsdagens møte mellom Putin og den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdoğan i Istanbul.

I Washington sa demokratenes leder i Representantenes hus [House Speaker] Nancy Pelosi til medlemmer av Det demokratiske partiet at hun ville støtte fremleggingen av en krigsfullmaktsresolusjon – «War Powers Resolution» – som skal begrense alle amerikanske militærfiendtligheter mot Iran til 30 dager, med mindre en formell autorisering fra Kongressen er vedtatt. Dette er et helt kynisk og tannløst tiltak, av minst to grunner.

For det første, selv om forslaget skulle passere i Huset, ville ikke det republikansk-kontrollerte Senatet ta det opp, og Trump ville sannsynligvis ignorere det.

For det andre utgjør en 30-dagers begrensning for militær aksjon det samme som å gi Trump et insentiv til massive bombe- og missilangrep, inkludert bruken av atomvåpen. Han har allerede tweetet trusselen om, i tilfelle iransk gjengjeldelse for drapet på Suleimani, at «USA vil raskt & fullt slå igjen, & kanskje på en uforholdsmessig måte».

Det må erindres at Trump i fjor sommer uttrykte sitt ønske om å få avsluttet krigen i Afghanistan med en rask militærseier. «Jeg kunne vinne denne krigen på ei uke, jeg vil bare ikke måtte drepe 10 millioner mennesker» sa han, og la til: «Afghanistan ville bli strøket av jordas overflate». Tilsvarende farer truer nå Iran, og forøvrig hele verden.

Forfatteren anbefaler også:

Opponer mot Trumps kriminelle krig mot Iran!

[7. januar 2020]