Attentatet på Irans general Suleimani planlagt måneder tidligere

Av Bill Van Auken
15 January 2020

Attentatet på general Qassem Suleimani, betraktet som den nest-mektigste i Irans regjering, var planlagt mer enn seks måneder før han og ni andre ble drept i det amerikansk dronemissilangrepet ved Bagdads internasjonale lufthavn den 3. januar, meldte NBC News på mandag.

Avsløringen av disse lengestående planene om å drepe sjefen for Den islamske revolusjonsgardens Quds-styrker og en hovedarkitekt for iransk politikk i Midtøsten har avslørt Trump-administrasjonens påstander om at attentatet ble utført som respons på en eller annen «nært forestående» fare for amerikanske liv og fasiliteter i regionen, som bevisste løgner.

I følge rapporten ble beslutningen om å myrde Suleimani tatt som gjengjeldelse for nedskytingen av en Navy RQ-4 Global Hawk-spiondrone i juni i fjor, som Teheran hevdet hadde krenket deres luftrom nær det strategiske Hormuzstredet. På det tidspunktet ble det avslørt at Trump hadde beordret amerikanske flyangrep mot iranske missil- og radarinstallasjoner, for så å avlyse dem med knapt 10-minutters-frist.

De som talte for hevnmordangrepet var ifølge NBC Trumps utenriksminister Mike Pompeo og presidentens daværende nasjonale sikkerhetsrådgiver John Bolton, en langtidig talsmann for en fullskala krig mot Iran, som hadde oppfordret til å angripe Iran gjennom mer enn et tiår, der han som påskudd har påkalt Irans angivelig støtte for motstand mot de amerikanske okkupasjonene i Irak og Afghanistan, og behovet for å få stoppet Irans ikke-eksisterende bestrebelser om å oppnå en atombombe, ved å «bombe Iran». Bolton har siden frydet seg over drapet på Suleimani og gitt uttrykk for sitt håp om det er trinn én av et iransk regimeskifte.

Embetsfunksjonærer som ble sitert av nyhetsnettverket opplyste at samtidig som Trump signerte på attentatordren påla han to betingende advarsler. Han krevde at et slikt «målrettet drap» bare måtte utføres som respons på drap av amerikanske statsborgere, og forøvrig at han skulle godkjenne operasjonen.

Skytingen av missiler ved den irakiske K-1 flybasen nær Kirkuk den 27. desember, som krevde en amerikansk kontraktørs liv, etterfulgt av amerikanske angrep som drepte dusiner av iranske militsmedlemmer, og med dét irakiske demonstranters respons der de stormet den amerikanske ambassaden i Bagdad, ga påskudd for dronenmissilattentatet den 3. januar, selv om det ikke er fremlagt noe bevis som knytter Suleimani til noen av disse begivenhetene.

Han ble myrdet etter å ha fløyet åpent inn til Bagdad ombord et kommersielt flyselskap, og der gikk gjennom tollen med sitt diplomatpass. Iraks statsminister Adel Abdul Mahdi har insistert på at den iranske generalen hadde kommet til Iraks hovedstad for et avtalt møte med ham, for å diskutere forsøkene på å få avkjølt spenningene i regionen mellom Iran og Saudi-Arabia. Flere ble myrdet sammen med Suleimani, deriblant Abu Mahdi al-Muhandis, øverste kommandant for Iraks Folkelige mobiliseringsstyrker (PMF), den mektige koalisjonen bestående i overveiende grad av sjiamilitser som utgjør ei grein av Iraks væpnede styrker, i tillegg til åtte andre iranere og irakere.

NBC-rapporten kom da Trump-administrasjonens forsøk på å berettige attentatet som respons på en nært forestående trussel og fare allerede var i ferd med å smuldre opp. Administrasjonen har enda ikke lagt frem, hverken offentlig eller i noen orientering bak lukkede dører for Kongressen, et fnugg av bevis til støtte for disse påstandene.

Torsdag i forrige uke dro utenriksminister Pompeo til Fox News for å erklære, angående den angivelige iranske trusselen: «Vi vet ikke nøyaktig når, og vi vet ikke nøyaktig hvor, men det var reelt.»

Da Trump dukket opp på samme programmet sist fredag, med den høyreorienterte Fox-verten Laura Ingraham, presenterte han angivelig innside-informasjon om årsakene til attentatangrepet. «Jeg kan avsløre at jeg tror det sannsynligvis ville ha vært fire ambassader» som skulle blitt angrepet, sa han.

På søndagens fjernsyns-talkshow erkjente imidlertid den amerikanske forsvarsministeren Mark Esper at mens han «delte» Trumps syn på ambassadeangrep, «refererte ikke presidenten noe bestemt bevismateriale» for å understøtte denne påstanden. På spørsmål om han hadde sett ett eneste stykke informasjon som understøtter dette påskuddet, innrømmet Esper: «Jeg så ikke noe med hensyn til fire ambassader».

Trumps nasjonale sikkerhetsrådgiver Robert O’Brien svarte på samme måte, og uttalte: «Vi visste at det var trusler mot amerikanske fasiliteter – nå, enten det var baser, ambassader, du vet, det er alltid vanskelig inntil angrepet skjer.»

I et forsøk på støtte opp under administrasjonens løgner ble den amerikanske justisministeren William Barr på mandag brakt til mikrofonene, der han fortalte journalister at å drepe Suleimani var et «legitimt selvforsvar».

«Justisdepartementet ble konsultert, men helt ærlig så tror ikke jeg det var nære på,» sa Barr. «Jeg mener presidenten helt klart hadde myndighet til å opptre som han gjorde, på ei rekke forskjellige grunnlag. Vi hadde en situasjon der iranerne allerede hadde iverksatt en serie med eskalerende voldelige aksjoner, tatt mot våre allierte, tatt mot det amerikanske folket, mot våre tropper, med det svorne formål å drive oss ut av Midtøsten.»

Mens det utgjør et argument til fordel for en kriminell imperialistisk krigspolitikk, gir Barrs uttalelser ingen juridisk begrunnelse for det som er en krigsforbrytelse og en handling å betrakte som aggressjonskrig, som er straffbart under både internasjonal og amerikansk lov.

De amerikanske foretaksmediene har rettet oppmerksomhet på uoverensstemmelsene i Trump-administrasjonens påstander, men har nesten i sin helhet unngått saksanliggendet om Suleimani-attentatets kriminelle karakter. Dette drapet ble ikke utført som respons på noen overhengende trussel eller fare – et såkalt forebyggende angrep – men snarere som en hevnaksjon, ikke bare for den uprovoserte påstanden om en iransk forbindelse til en amerikansk kontraktørs død i et irakisk missilangrep, men for reverseringene som amerikansk imperialisme har blitt påført i Irak, Syria og i Midtøsten mer generelt.

Som NBC-rapporten tydeliggjør er denne krigshandlingen ikke bare resultat av Trumps tankeløshet, men snarere av en bevisst oppbygging mot krig med Iran, i et desperat forsøk på å oppveie fiaskoen etter tre tiår med kriger ført i Midtøsten for å oppnå amerikansk imperialismes strategiske mål om hegemoni over den oljerike og geostrategisk viktige regionen. Underliggende for disse desperate bestrebelsene ligger forberedelsene til krig mot Washingtons «store makt»-rivaler, i første omgang Kina, som er avhengig av Persiabukt-regionen for sine energiforsyninger, og som ser Iran som en sentrallink i sitt Belt and Road Initiative (BRI) med siktemål å integrere Kina langt tettere med Eurasia.

Da løgnene for rettferdiggjøring av Suleimanis attentat ble avslørt gikk Trumps Hvite hus til et stadig mer nakent forsvar av dette statsmordet. I en tweet på mandag morgen fordømte Trump «Fake News-mediene og deres demokratpartnere», for å stille spørsmål om hvorvidt en antatt trussel fra Suleimani hadde vært «nært forestående». Han svarte: «Det betyr egentlig ikke noe, på grunn av hans forferdelige fortid». Der han snakket med reportere på plena foran Det hvite hus insisterte han på at attentatet skulle ha vært utført «for 20 år siden».

Deretter re-tvitret han et foto-shoppet image av Nancy Pelosi, demokratenes House Speaker i Representantenes hus, i en hijab og Senatets minoritetsleder Chuck Schumer i en turban, overlagt på et iransk flagg og med overskriften «de korrupte Dems [demokratene] gjør sitt beste for å komme ayatollahen til unnsetning».

Utfordret om det oppildnende, islamofobe imaget, kom Stephanie Grisham, pressesekretær for Det hvite hus, med en forberedt uttalelse som eskalerte angrepet: «Jeg tror presidenten gjør det klart at demokratene, som papegøyer, har gjentatt iranske talepunkter, og nærmest tatt side for terrorister og de som er ut etter å drepe amerikanere. Jeg tror presidenten gjør et poeng av at demokratene ser ut til å hate ham så mye at de er villig til å velge side for land og lands lederskap som vil drepe amerikanere.»

Disse oppildnende anklagene blir fremmet samtidig som lederskapet for Det demokratiske partiet i Representantenes hus forbereder seg på å oversende tiltalepunktene i riksrettssaken [‘articles of impeachment’] til Senatet, som er sentrert om Trumps beslutning om en midlertidig utsettelse av en massiv våpenforsendelse til Ukraina, som er del av krigsoppbyggingen mot Russland.

Pelosi erklærte på søndag, i et ABC-intervju: «Alt han har gjort, enten det er i Syria vis-à-vis tyrkerne, om det har vært i Ukraina hva angår å tilbakeholde bistand der de prøver å bekjempe russerne, hans fornektelse av russernes rolle i vårt valg, den gang og nå – alle veier fører til Putin.» «Og noen ganger lurer jeg på Mitch McConnell også, hva er han – hvorfor er han en medskyldig i alt dette.»

At begge de store kapitalistpartiene i USA, sentrum for verdensimperialismen, fremsetter anklager om forræderi, det ene mot det andre, er symptomatisk for en uløselig økonomisk, sosial og politisk krise som truer med å dra menneskeheten inn i krigens uhyrligheter og diktatur. Svaret på denne faren ligger i kampen for å få forent den internasjonale arbeiderklassens voksende kamper gjennom konstruksjonen av en samlet, internasjonal og sosialistisk antikrigbevegelse, med sikte på å få slutt på kapitalismen.