Nei til krig mot Iran! For en internasjonal bevegelse mot kapitalisme og krig!

IYSSE holder første møte i en kampanje for valg til studentparlamentet ved Berlins Humboldt Universitet

Av våre reportere
18 January 2020

IYSSE (International Youth and Students for Social Equality) – Internasjonal ungdom og studenter for sosial likhet, ICFIs ungdomsorganisasjon – arrangerte sist tirsdag et møte med temaet «Nei til krig mot Iran!», ved Humboldt Universitet i Berlin Til tross for at møtet ble organisert på meget kort varsel ble det store seminarrommet helt fylt. Rundt 80 personer møtte for å diskutere den farlige utviklingen i Midtøsten med IYSSE, og behovet for et sosialistisk og internasjonalistisk program mot krig.

Helmut Wolf var møteleder. Han er en av IYSSEs kandidater for valget til universitetets studentparlamentet kommende 29. og 30. januar. I sin innledning forklarte han at IYSSE bestreber seg på å få bygget en sosialistisk bevegelse mot militarisme og krig, sosial ulikhet og fremveksten av det ytre høyre. Hele møteserien IYSSE arrangerer før valget er fokusert på disse temaene.

IYSSE-møtet ved Humboldt Universitet

Hovedtaler på tirsdagens møte var Johannes Stern fra World Socialist Web Site. Han analyserte først det kriminelle attentatet på den iranske generalen Qassem Suleimani, og satte det inn i en bredere politisk og historisk kontekst. «Drapet på Suleimani er det siste høydepunktet i USAs kriminelle militaristiske politikk i regionen, som etter krigene og regimeendringene i Afghanistan, Irak, Libya og Syria nå forbereder en ny, mer omfattende konflikt,» forklarte han.

Stern beskrev Midtøsten som ei «krutt-tønne» der de vesentlige verdensmaktene og de regionale maktene alle konfronterer hverandre i umiddelbar nærhet, og han advarte om faren for en tredje verdenskrig. Imperialistmaktenes pådriv for å få underordnet hele regionen militært kan raskt bryte ut i en konflikt med Russland og Kina, som begge har nære økonomiske og politiske relasjoner med Iran. Stern påpekte at den seneste amerikanske nasjonale sikkerhetsstrategien refererer til «rivalisering mellom store makter» som «hovedfokus» for USAs utenrikspolitikk.

Stern bemerket at de europeiske maktene svarer med samme aggressivitet på denne utviklingen. De forsvarte drapet av Suleimani og de har intensivert truslene mot Iran. Stern forklarte at spesielt den tyske regjeringen presser på med sin retur til en aggressiv imperialistisk utenrikspolitikk, og forbereder seg på å utvide sin tilstedeværelse i regionen. Han refererte også fra den nylige utenrikspolitiske hovedtalen til den tyske Bundestag-presidenten Wolfgang Schäuble (CDU; Den kristelig-demokratiske union), der han oppfordret til at Tyskland måtte «anvende militærmakt» for å sikre sine «økonomiske interesser».

Stern understreket at alle partiene representert i Bundestag er samstemte på dette punktet. «Siden De grønne [die Grünen] støttet den første tyske militærintervensjonen i utlandet siden andre verdenskrig, NATO-angrepet i Kosovo i 1999, har de som opposisjonsparti støttet hver tysk arméutplassering.» Venstrepartiet [die Linke] har også lenge vært et pro-krigparti relatert til Midtøsten, fortsatte Stern, og fortalte at de nå oppfordrer til at Tyskland må føre en mer uavhengig utenrikspolitikk, som har til formål å gjøre det mulig for Berlin å håndheve egne interesser, om nødvendig også mot USA.

Basert på Leo Trotskijs skrifter fra 1920-tallet om det kinesiske borgerskapet, analyserte Stern det iranske regimets reaksjonære karakter. Det representerer ingen progressiv motvekt til det imperialistiske krigspådrivet, men søker snarere desperat etter en avtale med imperialistene. Taleren forklarte at disse tendensene bare ville forverres av det økte eksterne presset, med trusler fra Trump og de europeiske maktene, og med det tiltakende interne presset fra veksten av sosial og politisk opposisjon blant arbeidere og ungdom.

Kampen mot krig må ledes av arbeiderklassen, den eneste revolusjonære sosiale samfunnskraften, som må forene alle progressive deler av befolkningen bak seg, sa Stern da han oppsummerte ICFIs prinsipper – Den internasjonale komitéen av den fjerde internasjonale – for byggingen av en antikrigbevegelse. «Den må bekjempe krigens opphav: kapitalismen. Det krever et sosialistisk program. Bevegelsen må organiseres på en internasjonal skala, og mot det imperialistiske krigspådrivet, og den må mønstre arbeiderklassens enorme sosiale makt rundt om i verden.»

I en imponerende kronologi som avrundingen for sine kommentarer understreket Stern hvor dramatisk den globale klassekampen har akselerert det siste året. Massestreiker og protester har brutt ut i land på nesten hvert et kontinent, og har inkludert Marokko, Tunisia, Jordan, Nicaragua, Honduras, Sudan, Algerie, Zimbabwe, Hong Kong, Puerto Rico, Egypt, Frankrike, Chile, Libanon og Irak, og også Iran. Det avgjørende spørsmålet er å få organisert denne revolusjonære kraften uavhengig, og å få bevæpnet den med et sosialistisk program.

Dette perspektivet ble møtt med en varm respons, og det førte til en lang og livlig diskusjon. Spørsmålene varierte fra arbeiderklassens revolusjonære potensial til historiske begivenheter, og om det er nødvendig med et parti for å få styrtet kapitalismen. To deltakere spurte om hvorvidt Iran er en imperialistmakt, og foreslo at attentatet mot Suleimani hadde tatt ut «den rette mannen». De ble fortalt at ved å innta den posisjonen talte de språket til imperialistisk pro-krig politikk. Iran er et historisk undertrykt land, og marxisters stilling er prinsipielt å motsette seg imperialistiske voldshandlinger, og fordømme dem.

Etter at møtet ble hevet fortsatte den uformelle diskusjonen ei god stund ved bordet der det ble solgt politisk litteratur, og mange deltagere registrerte seg som nye IYSSE-medlemmer eller som valgsupportere. De fleste deltakerne sa også at de hadde til hensikt å delta på de kommende møtene. Neste møte finner sted den tirsdag 21. januar, med temaheading: «75 år siden slutten av andre verdenskrig. Hvordan krigens og fascismens gjenkomst forberedes».