Intervju med den internasjonale modellen Andreja Pejic: «Jeg mener vi alle må stå bak Assange og Manning»

Av Sue Phillips og Will Marshall
8 February 2020

World Socialist Web Sites skribenter Sue Phillips og Will Marshall hadde i januar anledning til å diskutere kampanjen for å få løslatt den forfulgte WikiLeaks-utgiveren Julian Assange og varsleren Chelsea Manning, så vel som bredere politiske anliggender, med den internasjonalt anerkjente modellen Andreja Pejic.

Pejic var i Melbourne for å besøke sin familie, og som kjendisgjest for gallaåpningen av sommerutstilling «Crossing Lines» i National Gallery of Victoria International.

Wikipedia bemerker: «Før hun sto frem som transkvinne på slutten av 2013, var Pejic kjent som den første fullstendig androgyne supermodellen. I dag er hun en av verdens mest anerkjente transkjønn modeller.» Hun har vært på forsiden av internasjonale utgaver av Elle, Marie Claire, Harper's Bazaar, L’Officiel og Fashion.

Andreja Pejic

I mai 2015 ble Pejic den første transkjønn modellen som ble profilert av Vogue. I 2016 ble Pejic kåret til «Beste internasjonale kvinnelige modell» av motemagasinet GQ Portugal. Året etter var hun den første transkjønnede kvinnen som ble presentert på forsiden av GQ. Pejic gjorde sin store filmdebut i 2018 i kriminalthrilleren The Girl in the Spider's Web.

Pejic ble født i Tuzla, i den bosniske regionen av Jugoslavia i august 1991, like før utbruddet av etno-nasjonalistisk borgerkrig. Hennes familie ble tvunget til å forlate som flyktninger til Serbia. Sammen med sin mor, hennes eldre bror og bestemor migrerte hun til Australia, i kjølvannet av USA-NATO-krigen i 1999 mot Serbia.

Pejic vokste opp i arbeiderklasseforstaden Broadmeadows i Melbourne. Etter å ha fullført ungdoms- og videregåendeskole på University High, fikk Pejic opptak for å studere medisin ved University of Melbourne. Pejic utsatte sine universitetsstudier etter at hun ble speidet og spottet som potensiell modell der hun deltidsjobbet på McDonalds.

Pejic er en sosialistisk orientert kunstner som er en frittalende og prinsipiell forkjemper for transpersoners rettigheter. Hun har uttalt seg sterkt imot identitetspolitikk, og understreket dominansen og sentraliteten av klassedelingen i forståelsen av det kapitalistiske samfunnet.

I desember deltok Pejic på et offentlig møte arrangert av Socialist Equality Party (SEP) i Melbourne, til forsvar for Assange og Manning sammen med sin bror Igor og mor Jadranka.

WSWS: Tusen takk for at du gir oss tid til å diskutere det kritiske spørsmålet om Julian Assange og Chelsea Manning. Kan du snakke om betydningen av deres avsløringer av krigsforbrytelser i Midtøsten?

Assange blir slept ut fra den ekvadorianske ambassaden i London

Andreja Pejic: Jeg mener det Julian Assange og Chelsea Manning har gjort er enormt stort for demokratiske prinsipper og menneskerettigheter. Det er en ting som vi på en måte overser. Det er som denne store elefanten i rommet. Vi blir fortalt om forskjellige diktaturers forbrytelser – som Russland, Iran eller Kina – men det vi ignorerer er de imperialistkrigsforbrytelsene, de vestlige regjeringenes forbrytelser. Disse tingene må konfronteres dersom vi skal slåss for et bedre samfunn. De kan ikke bare feies under teppet.

WSWS: Ser du noen sammenheng mellom forsøkene på å brakt Assange og Manning til taushet og det eskalerende amerikanske krigspådrivet mot Iran?

AP: Ja, jeg føler at Amerika er i en politisk krise. Selvfølgelig hadde vi allerede en enorm økonomisk krise i 2008, og dette baner vei mot ødeleggelse av demokrati og går i retning av et autoritært system. Jeg har alltid visst fra en ung alder at vestlige intervensjoner var bedrageri. Det var vel ikke egentlig noe nytt for meg, på en måte. Men sakte begynner nå folk å våkne opp for at det amerikanske militæret ikke sprer demokrati på disse stedene. Hvis du ser på Jugoslavia, Irak, Libya, Jemen, Syria – hvor er disse blomstrende demokratiene de kjempet for?

WSWS: Kunne du forklare dine egne erfaringer som flyktning fra USA-NATO-krigen i Jugoslavia og hvilken innvirkning det hadde på dine politiske synspunkter?

AP: Jeg ble født seks måneder før de jugoslaviske krigene startet. Mamma var serbisk og faren min var kroatisk. De vokste opp i et land som hadde vært forent i 50 år, og det var normalt for dem at de hadde deres ekteskap. Så brøt krigen ut, og hun må ta med seg broren min og meg, og bestemora min til Serbia, og det splittet min familie.

Andreja med hennes bror Igor og mor Jadranka

De trodde at det skulle bli en to-måneder-lang krig, noe som skulle bli løst raskt nok. Men det endte som en fem-år-lang borgerkrig – den verste krigen i Europa siden andre verdenskrig – og vi endte med å vokse opp i en flyktningeleir. Jeg husker bare denne fryktelig anspente situasjonen da vi vokste opp, med de nasjonale splittelsene og rasismen fra alle kanter.

Denne opplevelsen tvang meg, særlig etter at vi kom til Australia, til å ville vite hva som skjedde og få en bedre forklaring enn bare å skylde på noen bestemt nasjonalitet. Så jeg gjorde mine undersøkelser, og det førte til at jeg oppdaget dere [WSWS og SEP]. Det satte fart på å få meg til å lære om historie. Hvorfor falt Sovjetunionen sammen? Hvorfor brøt systemet sammen som [den jugoslaviske lederen Josip Broz] Tito opprettholdt? Hvorfor skjedde denne fryktelige krigen?

Dette hadde stor innvirkning på meg politisk. Jeg oppdaget imperialistforbrytelsene i hele situasjonen. Hva Vesten gjorde da de godkjente Slovenias løsrivelse [fra Jugoslavia i 1991] og senere, hva USA gjorde mot Serbia med NATO-bombingen. Det var forferdelig.

Jeg lurte på hvorfor et samfunn som hevdet å være så demokratisk kunne gjøre noe sånt. Hvorfor støttet så mange såkalte progressivt tenkende mennesker i Vesten den krigen? Jeg tror det var en av de første krigene som den liberale intelligentsiaen stilte seg bak. Jeg lette etter en bedre forklaring.

Nå har jeg denne enorme aversjonen mot nasjonalisme. Folk spør meg alltid i intervjuer, er du kroat, er du serber, er du australier? Jeg svarer dem alltid at det var der jeg ble født; det var der jeg tilbrakte min barndom; det var der jeg tilbrakte tenårene; og nå bor jeg i Amerika. Jeg mener at nasjonal identitet ikke er en sunn ting, fordi jeg har sett et land bli ødelagt av det. Nasjonalismen ble utnyttet for å få splittet opp landet og for å få delt familien.

Andreja Pejic

WSWS: Du forlot Balkan som flyktning, og har du vært tilbake? Hva er ditt overblikk – fra hva Balkan var, til hva det er nå?

AP: Landet har fortsatt ikke kommet seg etter krigen. Det økonomiske nivået og det kulturelle nivået er mye lavere enn hva det var. Demokratiet er korrupt og de sosiale betingelsene er forferdelige. Ulikheten er enorm. Den politiske arenaen er dominert av kriminelle.

WSWS: Det ble avslørt at mens Assange var i den ekvadorianske ambassaden, drev sikkerhetsselskapet UC Global i hemmelighet spionering på og de filmet ham, og alt dette ble direktesendt til CIA.

AP: Alt som har blitt gjort mot Julian Assange og Chelsea Manning er rystende. Julian som er fengslet i Belmarsh Prison, under de aller verste forhold, som er nektet tilgang til hans juridiske representasjon og den enorme svertekampanjen i mediene for politisk å ødelegge hans navn. Chelsea Manning som ble trukket inn for en hemmelig domstol, fengslet igjen og bøtelagt $ 1 000 hver dag. Det er avskyelig.

WSWS: Det har vært mange uttalelser fra Nils Melzer og leger internasjonalt, om Assanges helse. Han har levd i et tiår under betingelser av psykologisk tortur. Hva synes du om denne situasjonen? De har forlangt hans umiddelbare løslatelse, eller i det minste at han blir overført til et universitetssykehus for å få riktig medisinsk behandling.

AP: Dette er ekstraordinære tider vi lever i. Det å se den britiske regjeringen og den amerikanske regjeringen – som skal være ledere i den «demokratiske verden» - der de fullstendig bryter loven og ødelegger journalister og varslere for deres egne gevinster, det er utrolig nedslående.

WSWS: Kan du si noe om den australske regjeringen som har nektet å løfte en finger til forsvar for Assange, for å forsvare en australsk statsborger, som går helt tilbake til Gillards Labor-regjering?

AP: Jeg ble nylig bedt om å gjøre et intervju for Harper's Bazaar. De ønsket å lage en artikkel om kvinners stemmer, og de ønsket å inkludere Julia Gillard. Og jeg sa «Nei», fordi jeg ikke ville være i samme artikkel som henne, på grunn av den situasjonen som skjer, og på grunn av hennes rolle i den. Hun kunne ha steppet inn for å beskytte Assange.

Den australske regjeringen har ikke villet beskytte en av sine egne innbyggere. Den har beskyttet journalister før, men det har den ikke klart å gjøre i Assanges tilfelle. Det er bare helt ekstraordinært. Konspirasjonsnivået utgjør en internasjonalt organisert heksejakt.

Jeg mener at Labor burde stille opp en virkelig opposisjon mot regjeringens unnlatelse av å beskytte Australias største antikrigjournalist mot politisk forfølgelse. Partiet må innrømme sin tidligere fiasko og arbeide for å eksponere dette anliggendet for det aller største publikummet, sånn at det kan bygges en bevegelse for å stoppe utleveringen.

WSWS: I tillegg til din vellykkede modellkarriere har du vært kjent for å snakke ut og fremme transpersoners rettigheter. I sosialmedier og i offentlige uttalelser har du talt sterkt mot identitetspolitikk og har understreket sentraliteten av klasse. Kan du forklare det nærmere?

AP: Jeg har vært åpen om mine erfaringer, om mine medisinske anliggender og personlige ting, fordi jeg følte at jeg hadde et samfunnsansvar og en mulighet til å få åpnet menneskers sinn og deres hjerter, for noe som er veldig annerledes. Men samtidig er det ingen forståelse for at minoriteter blir manipulert av Det demokratiske partiet, og av slike krefter for å tegne et bedre bilde av dem. Jeg mener at det ikke er noen forståelse av klasse, og hvordan minoriteter også er delt inn i klasser som resten av befolkningen.

I siste instans har en transkjønnet arbeider, eller en afroamerikansk arbeider, eller en hvilken som helst annen minoritetsarbeider, mer til felles med alle andre arbeidere enn de har med dette øvre middelklassesjiktet. I rammeverket av identitetspolitikken antas alle kvinner å være i samme situasjon, alle transpersoner eller alle LHBTI-personer er antatt å være i samme situasjon, men det er de ikke. De er like mye delt inn i klasser.

WSWS: Kunne du si noe om hvordan identitetspolitikk og beskyldningene mot Assange angående den svenske saken ble brukt?

AP: Jeg husker at jeg la ut meldinger om Assange på Instagram og fikk kritikk av feminister og av Hillary Clinton-tilhengere. De sa, hvordan kan du som har sagt så mange progressive ting og som har stått for noe, hvordan kan du beskytte en de føler er en voldtektsmann, eller som har fått Donald Trump til å bli valgt, og som ødela kampanjen til Hilary Clinton?

I siste instans har Assange og Manning ofret sine liv for våre demokratiske rettigheter, og for å avsløre for alle mennesker – av alle etnisiteter og alle kjønn og alle seksualiteter – sannheten om hva våre regjeringer gjør. Hilary Clinton er grunnen til at Trump ble valgt. Når hun har begått forbrytelser, da må hun svare for dem, ikke omvendt.

Hvor er det en leder for en afrikansk nasjon, eller en østeuropeisk nasjon, som begår en angrepskrig, da forventer vi at de blir stilt for en internasjonal domstol og får møte siktelser for krigsforbrytelser. Men når det gjelder vestlige politikere, forventer vi at de skal spille golf, eller holde taler og innkassere for det. Dette er fullstendig urettferdig.

Assange var ikke engang anklaget. Dette var beskyldninger, og fra det jeg har lest om saken, så er det så mange hull i dem, og det har vært en enorm tildekking. Han sa det var OK at han dro til Sverige for å møte disse beskyldningene såfremt Sverige ikke skulle utlevere ham til USA. Dét er et faktum som blir utelatt. Og selvfølgelig har de nå droppet beskyldningene, for det ikke var noe grunnlag for dem.

Chelsea Manning

WSWS: I desember hadde Chelsea Manning sin 32-årsdag. Hun har nå sittet i fengsel i Virginia i ni måneder. Hun har tatt et prinsipielt standpunkt og nektet å fremstilles for storjuryen i USA. Hun har sagt at uansett hva som skjer med henne, vil hun ikke bryte sine prinsipper. Hvordan ser du på Mannings rolle?

AP: Chelsea Manning er en av de mest inspirerende menneskene fra samme samfunnet som meg. Det hun har gjort er utrolig inspirerende og det er utrolig modig. For å opprettholde hennes prinsipper, ikke å gå den enkle veien, å tåle tortur – FN siktet USAs regjering, eller beskyldte den amerikanske regjeringen, for å ha torturert henne. Mitt hjertet rekker seg ut til henne. Jeg skulle ønske det var mer støtte for henne innen LHBTI-samfunnet.

WSWS: Det har vært en viss oppgivelse av Chelsea Manning fra de homofile og fra transpersoner som har tilknytninger til Det demokratiske partiet.

AP: Dette er utrolig nedslående. Jeg husker at det var en parade for homofil stolthet i New York, og jeg håpet at det ville komme flere uttalelser til støtte for henne. Jeg vet at Manning har gjort ting med det amerikanske Vogue. Hun har gjort ting med mange publikasjoner som er i motebransjen, som feiret henne den gangen hun ble benådet av Obama.

Vi må fortsette å feire henne, og vi må støtte henne. Det er trist å se hvor lite tenkning, hvor liten bevissthet det er i hele dette scenarioet. Vi skal ikke bare gjøre hva Det demokratiske partiet forteller oss. Vi kan være uavhengige og tenke selvstendig.

Jeg ønsket ikke å støtte Hillary Clinton-kampanjen. De prøvde å få folk på tvers av hele kjendisverden og de som var for kvinners rettigheter til å støtte henne. Jeg holdt meg unna det. Selv om jeg kommer fra et mindretall på mange forskjellige måter – ikke bare en kjønnsminoritet – kan jeg ikke la dét være større enn det store bildet. Med tanke på alt jeg har vært igjennom i mitt liv, kunne jeg ikke stille opp bak en pro-krig kandidat som Hillary Clinton.

WSWS: Hva synes du om Bernie Sanders?

AP: Jeg har lest mye om ham på WSWS. Det er veldig interessant at så mange unge stemte på ham, og at noe de synes ser ut som sosialisme har blitt så populært i Vesten, i sentrum av det største kapitalistlandet i verden. Samtidig mener Sanders at Det demokratiske partiet kan reformeres, eller at det på en-eller-annen måte kan dreie mot venstre. Dét er det veldig vanskelig å forestille seg, eller at vi kan få implementert den skandinaviske modellen i Amerika. Hvis du ser på hva som skjer i Europa, går det den andre veien. De demonterer velferdssystemet.

WSWS: Bodde du i USA da Obama ble valgt?

AP: Ja, det gjorde jeg. Med Obama tror jeg det var denne massivt suksessrike PR-kampanjen med «håp og forandring». Selv folk fra republikanerne, fra den konservative siden, kom om bord, og det gjorde hele venstresiden. Så viste han seg å være en enorm skuffelse – Syria, Jemen og Libya, og Guantánamo Bay ble holdt operativt. Måten finanskrisen ble håndtert på var forferdelig, med Obama som ga en endeløs forsyning av cash til bankene.

Mye av det Trump gjør ble det tilrettelagt for av Obama-administrasjonens handlinger. Jeg dro til en protest om flyktninger i Mexico. Mange av disse sentrene ble bygget under Obama. Han deporterte også flere immigranter enn noen annen president i USAs historie. Det var en stor feit PR-kampanje.

WSWS: Ser du at det er noen relasjon mellom angrepene på Assange og pådrivet til å sensurere internett og sosialmedier?

AP: Ja, internett har spilt en revolusjonerende rolle ved at det har koblet mennesker over hele verden sammen, og har eksponert dem for alternativ informasjon. Folk begynner mer og mer å stille spørsmål ved det politiske og økonomiske systemet. Regjeringene og styringselitene ønsker å slå ned på det, og stoppe det fra å spre seg, som alle disse protestene rundt om i verden. I Frankrike, i Chile, der har folk bare fått nok.

Internett er der for at alle skal kunne dele deres stemmer, for at informasjon skal flyte fritt, og ikke for å bli monopolisert av de største aktørene, eller kontrollert av de største regjeringene. Det er sannsynligvis det største spørsmålet i vår tid, og spesielt for unge mennesker. Jeg vokste opp med internett, og det har lært meg alt jeg ville vite. Jeg mener det er en enorm makt i informasjon, og det er denne kraften de vil ta fra oss.

WSWS: Pamela Anderson, Roger Waters, John Pilger, M.I.A. har uttalt seg til forsvar for Julian Assange. Kunne du si noe om betydningen av deres stillingstaken og om hvorvidt andre i det kunstneriske samfunnet burde uttale seg?

AP: Jeg så Pamela på TV-showet «View», og hun var virkelig bra. Det var det vakkert å se. Jeg håper at flere gjør tilsvarende. Jeg håper at flere kjente personer med et enda større publikum kommer til hans forsvar, fordi det var folk som støttet ham. Miley Cyrus og Lady Gaga dro på besøk til Julian Assange, og jeg husker at jeg ble veldig inspirert av det. Jeg mener vi trenger å bringe det tilbake. Han kan ikke utleveres til USA, for vi alle vet hva som ville skje i det scenarioet. Det ville være et tragisk tap for hele menneskeslekten.

WSWS: Hva tror du vil skje dersom Assange blir utlevert?

AP: Vel, de har siktet ham etter spionasjeloven. Han står overfor 175 års fengsel. Det kan til og med være dødsstraff. Hans helse har allerede blitt dårligere, og han er i en så forferdelig tilstand. Under ingen omstendigheter må han utleveres.

WSWS: Er det press innen motebransjen mot å uttale seg til forsvar for Assange og Manning?

AP: Det er mange mennesker i min verden som bare ikke forstår, som er velmenende og vil snakke ut, men som ikke har den politiske bevisstheten. Det er trist å se de menneskene som har forståelse for det, men som har holdt kjeft. Jeg håper at dette endres. Det ville gjøre ting mye lettere for den yngre generasjonen. Det ville gjøre ting lettere for denne kampen. Jeg mener at disse protestene og opposisjonelle tingene som skjer, på en måte driver ting i en bedre retning.

WSWS: Hvordan har World Socialist Web Site påvirket dine politiske synspunkter?

AP: Jeg oppdaget SEP da jeg gikk på University High. Jeg forsket på sosialisme i en veldig ung alder, fordi jeg ville vite om Balkan, og den sympatien jeg hadde for det som var der. Mamma snakket med nostalgi – og snakker fortsatt med nostalgi, som så mange mennesker fra det området – for den perioden av deres liv i Jugoslavia. Jeg ville vite hva systemet var i Jugoslavia, hva sosialisme egentlig betydde, hva Sovjetunionen var, og hva historie var. Og jeg tror jeg fant en SEP-løpeseddel om valgkampen deres i Broadmeadows og så deltok jeg på et møte.

Det førte meg til nettstedet. Og jeg bare slukte så mye av de historiske tingene. Jeg synes det er veldig interessant å finne ut hva som skjedde i Kina, hva som skjedde i Russland, i Jugoslavia og stalinismens rolle i å sette sosialismen tilbake.

WSWS: Vi understreker at kampen for frihet for Assange og Manning er bundet opp med mobiliseringen av arbeiderklassen. Det er ikke Labor Party, eller partier som Greens, som kommer til å gjøre det.

AP: Jeg mener at arbeiderne har all makten – det har de alltid, de har det fortsatt – og folk trenger å forstå det. Når jeg snakker om disse temaene, er det mange som ikke egentlig forstår hvordan en revolusjon skulle se ut, eller hva klassekamp er. I lang tid slet også jeg med den ideen, og for å forstå hvordan det kunne gjøres og hvordan arbeidere mobiliseres. Trinnene mot det er en lang prosess, men det er utrolig viktig for alle som er progressive å være orientert mot arbeiderklassen. Det er ingen vei rundt det, har jeg lært.

WSWS: Hvorfor burde sosialistisk tenkende artister som deg slåss for Assange og Mannings forsvar og frihet?

AP: Jeg vil si det er utrolig viktig å kjempe for Chelsea Manning og Julian Assange, for å videreføre demokratiet og for å fremme saken for en bedre verden. Du kan ikke slåss for en bedre verden og ignorere hva de har oppnådd, hva de har gjort.

Vi kan ikke ignorere demokratiske prinsipper og sosialistprinsipper og oppnå noen form for fremgang. Vi må bygge på toppen av dem. Jeg synes det dere og WSWS har gjort for å forsvare Assange og Manning, er utrolig heroisk og utrolig viktig for hele verden. Denne perioden vil gå ned i historien som en enorm plett på regjeringene i USA, og Storbritannia og Australia, om 20 eller 30 år lengre frem.

Vi lever i en veldig sammensatt verden. Det er mye forvirring, og det er vanskelig å vite hvor vi skal stå i denne enorme krisen som skjer, men jeg mener det å stå bak Assange og Manning er der vi alle må være.