Trump-budsjett gir topp-prioritet til ny generasjon atomvåpen

Av Patrick Martin
12 February 2020

Det mest illevarslende karaktertrekket i det nye budsjettdokumentet som ble fremlagt av Trump-administrasjonen på mandag er den prominente plassen gitt til utviklingen av en ny generasjon atomvåpen, medregnet såkalte lavavkastningsvåpen, mindre enn bombene som ødela Hiroshima og Nagasaki, som er bredt ansett å være mer sannsynlige for faktisk å bli tatt i brukt i krigshandlinger.

Første utskyting av et Trident-missil, den 18. januar 1977, fra Cape Canaveral, Florida [Foto: US Navy arkivfoto]

Dokumentet foreslår at nesten $ 50 milliarder [NOK 462 milliarder] skal vies til nukleær modernisering, i tillegg til $ 29 milliarder fra Pentagon-budsjettet og $ 19,8 milliarder fra Nuclear Security Administration (NNSA), etaten av energidepartementet [Department of Energy] som administrerer den faktiske produksjonen av kjernefysiske stridshoder, i tillegg til noe av primærforskningen.

Trump-budsjettet ville redusere utleggene til diplomati og utenlandsk bistand samtidig som det øker finansieringen for atomvåpen kraftig, hvilket er en klar indikasjon på den politiske retningen angitt fra Det hvite hus, i kjølvannet av Trumps frifinnelse i Senatets impeachment-rettssak i forrige uke. Fiaskoen for Det demokratiske partiets innsats for en impeachment-dom av Trump over utenrikspolitiske meningsforskjeller – mens de ignorerte hans reelle og pågående forbrytelser mot arbeiderklassen og demokratiske rettigheter – har bare oppmuntret Det hvite hus til å videreføre sitt program for militarisme, innstramminger og angrep på immigranter.

Budsjettet besørger det største beløpet for Pentagons forsknings- og utviklingsbudsjett på 70 år, helt siden perioden da amerikansk imperialisme var engasjert i den initielle forskningen på hydrogenbomba og det interkontinentale ballistiske missilet (ICBM). Budsjettmidler til moderniseringen av atomvåpen foreslås hevet med 18 prosent sammenlignet med fjorårets budsjett.

Moderniseringsprogrammet for atomvåpen, som ble gitt initiell godkjenning under Obama-administrasjonen, vil vare i 30 år og koste mer enn én billion dollar, fordelt mellom de tre komponentene i den amerikanske kjernefysiske triaden: bakkebaserte missiler, ubåtlanserte missiler og atombomber levert av langdistansebombefly.

Et viktig aspekt ved moderniseringsprogrammet er forbedringen av leveransesystemene, med en ny generasjon atomdrevne ubåter (Columbia Class), og utrusting av stealth F-35 kampflyene, det dyreste våpensystemet noensinne produsert, for å gjøre dem i stand til å bære atombomber. Denne konfigurasjonen ville være ideell for et potensielt nukleært «Pearl Harbor» snikangrep mot Russland eller Kina, da kampflyene er nesten usynlige for radar.

I følge én publikasjon fra forsvarsindustrien hadde det vært alvorlige interne kamper mellom NNSA og Det hvite hus’ kontor for administrasjon og budsjett [Office of Management and Budget] over det enorme beløpet for kjernefysisk modernisering – en tvekamp som ble vunnet av NNSA etter at James Imhofe (R-Okla), leder for Senatets komité for de væpnede tjenester, grep inn på deres vegne.

Demokrater i Senatet, som Jack Reed fra Rhode Island, tapte drakampen om prioriteringene, da marinen kansellerte én atomubåt – som skulle bygges i Groton, Connecticut og Quonset Point, Rhode Island – som «betaling» for at de ekstra utleggene på kjernefysiske stridshoder ble imøtekommet.

NNSA-sjef Lisa Gordon-Hagerty sa at det var fem store moderniseringsprogrammer for stridshoder som nå ble finansiert: B61-12 Life Extension Program, W80-4 Life Extension Program, W88 Alteration 370, W87-1 Modification Program og W93 warhead programmet. Hun refererte behovet for å øke produksjonen av plutonium-«groper» [‘pits’], nøkkelkomponenten i et kjernefysisk eksplosivt device, til 80 per år innen 2030.

Budsjettmeldingen etterfølger Pentagons bekreftelse for at de har idriftsatt en ny lavavkastningsvariant av atomstridshodet W76-1, som blir anvendt på Trident-missilet. Idriftsettingen av W76-2 fant sted på ubåten USS Tennessee, som opererer fra Kings Bay Submarine Base i Georgia. Opptrappingen av USAs forberedelser til atomkrig ble først rapportert av forbundet av amerikanske vitenskapsforskere [Federation of American Scientists], som advarte for at handlingen ville øke faren for at et atomvåpen faktisk blir tatt i bruk.

Produksjonen av W76-2 var en direkte konsekvens av strategidokumentet 2018 Nuclear Posture Review, som medfulgte den mer generelle overhalingen av Pentagons militærdoktrine, som eleverte «stormakt»-konflikten med Russland og Kina til førsteplass for USAs krigsforberedelser, og fortrengte den såkalte «krigen mot terror».

Hva angår det samlede militærbudsjettet får Pentagon en år-til-år økning på 0,3 prosent, men dette tallet er misvisende på minst to punkter. Med $ 740,5 milliarder vil budsjettproposisjonen for forsvarsdepartementet for budsjettåret 2021 være det største beløpet som den amerikanske regjeringen noensinne har brukt på krigsoppbygging, og det overskygger de samlede utleggene til alle den amerikansk imperialismens rivaler.

Dessuten er OCO-fondet [Overseas Contingency Operations] open-ended. OCO er den delen av budsjettet som betaler for de pågående kampoperasjonene i Irak, Syria, Afghanistan og andre lokasjoner der amerikanske tropper, skip og droner er engasjert i krigshandlinger.

Mens Det hvite hus søker å få $ 69 milliarder for OCO, forutsetter dette tallet en betydelig nedtrekning av den amerikansk troppestyrken i Afghanistan. Dersom disse troppene forblir i Afghanistan, eller blir omdisponert til en annen krigssone, vil Pentagon søke en tilleggsbevilgning som raskt ville bli stemplet gjennom, både i det demokrat-kontrollerte Representantenes hus og i det republikaner-kontrollerte Senatet.

Presentasjonen av budsjettproposisjonen for budsjettåret 2021 har vært ledsaget av mediekommentarer og erklæringer fra ledende kongressdemokrater om at budsjettet bare er ei «ønskeliste» som er utarbeidet for politiske formål, for å appellere til Trumps høyreorienterte base, og at dokumentet praktisk sett er som «dødt ved ankomst».

Dette kan være faktisk tilfelle for de enorme nedskjæringene i innenriksprogrammer som Medicare, Medicaid og SNAP [matkupponger for trengende], som beløper seg til rundt $ 2 billioner over ti år. Ingen av kapitalistpartiene er troende til å gjennomføre slike kutt i løpet av de ni månedene før valget den 3. november. Men dokumentet er ikke desto mindre viktig som et utkast for den sosiale kontrarevolusjonen Trump foreslår å gjennomføre dersom han blir gjenvalgt – og som demokratene ikke har noen prinsipielle motforestillinger til, til-tross-for deres posering av forferdelse.

Blant de foreslåtte nedskjæringene – over en tiårsperiode – er $ 465 milliarder fra Medicare-refusjoner til sykehus og leger, som ville undergrave de eldres mulighet til å få omsorg; $ 292 milliarder fra Medicaid, som betaler for helsetjenester for fattige og funksjonshemmede, og fra SNAP; og $ 70 milliarder fra trygdesystemet for uføre.

John Yarmuth (D-Ky), leder for Husets budsjettkomité, meldte en uttalelse der han fordømte Trumps budsjettproposisjon som «ødeleggende og irrasjonell», og påpekte at den «inkluderer destruktive endringer av Medicaid, SNAP, Social Security og andre bistandsprogrammer som hjelper amerikanere å få endene til å møtes – alt mens han samtidig forlenger skattekuttene for millionærer og velstående foretak.»

Faktum er imidlertid at demokratene aldri har satt seg mot republikanernes skattekutt, eller har gjenopprettet tidligere republikanske budsjettnedskjæringer, til tross for at de har posert med den motsatte posisjonen. Det er en lengestående arbeidsdeling innen det kapitalistiske to-partisystemet, der republikanerne foreslår gigantiske kutt i sosiale utlegg som demokratene «bekjemper» helt voldsomt, inntil de til slutt oppnår en tverrpartienighet som inneholder betydelige nedskjæringer og med det setter scenen for neste runde, i et uendelig angrep på det som gjenstår av velferdsstaten.

Mens denne late-som konflikten finner sted relatert de innenlandske sosialutleggene, samarbeider de to partiene vanligvis åpent for å få økt utleggene til militær-etterretningsapparatet. Dette betyr at mens de innenlandske kuttene som Trump foreslår kan bli utsatt til etter valget, vil militæroppbyggingen få overveldende tverrpartistøtte, og derfor fortjener planene som er utarbeidet i budsjettdokumentet en nøye granskning.

Ett vesentlig element er oppbyggingen av bakketropper tilgjengelige for invasjon og okkupasjon av utenlandsk territorium, eller for undertrykking av uroligheter innenlands. Hæren søker en betydelig mannskapsøkning, til 485 900 regulære tropper, forsterket med 336 500 i hærens nasjonale vakthold [Army National Guard] og 189 800 i hærens reserer [Army Reserves]. Dette ville bringe den totale bakkestyrken til over én million soldater – totalt 1 022 200.

Ny våpenutrustning for disse soldatene vil omfatte hypersoniske våpen, laserbaserte antiluftvåpensystemer (Directed Energy Mobile Short-Range Air Defense System) og Indirect Fire Protection Capability, beskrevet som «en mobil evne til forsvar mot ubemannede flysystemer, cruisemissiler, raketter, artilleri og granater».

Det er minst $ 6 milliarder for å modernisere sentrale våpensystemer, deriblant kjøretøyene Bradley Infantry Fighting Vehicle og pansrede Stryker, M1 Abrams-tanksen og Paladin howitzeren, og $ 3,5 milliarder for innkjøp for luftfart, derav 36 UH-60M Black Hawk-helikoptre og 50 AH-64E Apache angrepshelikoptre.

I relasjon til de samlede budsjettallene er det også vel verdt å merke seg at det føderale budsjettunderskuddet vil bli på $ 1 billion i år, og at det sannsynligvis vil sveve langt ut over dette tallet for neste år. Mens Det hvite hus’ budsjettkontor anslår underskuddet til knapt én billion for budsjettåret 2021, er dette basert på helt urealistiske økonomiske suksesser: bruttonasjonalproduktet (BNP) vokser med over 3 prosent, og rentenivåene blir liggende på nesten nullnivåer, for at den føderale gjelden kan refinansieres billig.

Når disse tallene uunngåelig vil vise seg å være for optimistiske og budsjettunderskuddet stiger, da vil det komme til et ramaskrik fra det politiske etablissementet og mediene, om at sosialutleggene må kuttes enda mer, fordi «det er ingen penger». Samtidig vil inntektene og formuene til finansaristokratiet fortsette å øke eksponentielt.