Valgseier for Sinn Féin i Irlands parlamentsvalg gjenspeiler venstredreining

Av Steve James
12 February 2020

Sinn Féins partipresident Mary Lou McDonald sa på søndag kveld at partiet ville prøve å danne en regjering i koalisjon med andre partier, etter deres enestående suksess i lørdagens valg til Den irske republikkens nasjonalforsamling.

Per søndag kveld var 96 prosent av førstepreferansestemmene opptalt, som viste Sinn Féin i ledelse med 24,1 prosent [endelig 24,53], med Fianna Fáil på 22,1 prosent [ endelig 22,18], Fine Gael på 22,1 prosent [endelig 20,86] og Green Party [De Grønne] på 7,4 prosent [ endelig 7,13].

Etter å ha vunnet nesten en fjerdedel av førsteprioritetsstemmene beskrev McDonald resultatet som en «revolusjon», og hun erklærte med referanse til de tradisjonelle borgerlige regjeringspartiene – Fianna Fáil og Fine Gael – «Dette er ikke lenger et to-partisystem.»

Siden Sinn Féin bare stilte 42 kandidater i de 39 valgkretsene, som hver representerer 3 eller 4 TD-er (Teachta Dála; parlamentsmedlemmer), er det nå forventet at enten Fine Gael eller Fianna Fáil trolig fortsatt vil ha det største antall plasser i Dáil Éireann – nasjonalforsamlingen med 160 TD-er. Men Sinn Féin, den politiske fløyen av den oppløste Irske republikanske armé (IRA), var forventet å vinne 36 plasser [endelig 37] – opp fra 23 i den nåværende fansjonalforsamlingen Dáil.

Sinn Féin er de ufortjente nyttehaverne i et valg dominert av tiltakende motstand mot utdypende sosial ulikhet og arbeideres og unge menneskers søkning etter en løsning. Resultatene bevitner et skarpt politisk skifte til venstre på gang blant brede lag av arbeidenede mennesker, etter et tiår med brutale innstramminger.

Exit-målinger ved valglokalene spurte folk hvilke saksanliggender som hadde mest innflytelse på deres valgbeslutning. Nesten en tredjedel (32 prosent) av respondentene identifiserte helsetjenester som deres mest presserende bekymring, mens 26 prosent flagget bolig/hjemløshet, og 8 prosent sa endringen av pensjonsalder. Seks prosent identifiserte både klimaendringer og arbeidsplasser som av største betydning. Bare 1 prosent flagget Brexit og innvandring. Cirka 80 prosent vurderte økonomien som viktig for deres valg.

Sinn Féins valg-pitch var en kombinasjon av sosiale løfter som de ikke har noen midler for å kunne holde, oppfordringer til irsk samling og republikansk flaggvifting. Deres valgmanifest, «Det å gi arbeidere & familier en pause – et manifest for endring», lovet bygging av flere boliger, flere jobber i helsevesenet, sammen med kritikk av de regjerende partiene.

Men samtidig som partiet måtte appellere til de økende sosiale bekymringene til millioner, la Sinn Féin, som er et borgerlig nasjonalistparti, frem en agenda som skulle betjene de transnasjonale foretakene og forsikringsselskapene som dominerer den irske økonomien. Partiet tilbød også støtte til små og mellomstore bedrifter som måtte bli rammet av de sannsynligvis dypt skadelige konsekvensene av Storbritannias utmelding fra EU.

Selv om konstitusjonelle spørsmål ikke var de viktigste av velgernes bekymringer, foreslo Sinn Féins valgmanifest en folkeavstemming om irsk forening – en bestemmelse det er gitt åpning for i langfredagsavtalen fra 1998 [Good Friday Agreement] som brakte borgerkrigen i det britisk-kontrollerte Nord-Irland til en ende.

Brexit har fullstendig destabilisert både Irland, som fortsatt er del av EU, og Nord-Irland som er del av Storbritannia. Tilbaketrekningsavtalen som ble fremforhandlet mellom Boris Johnsons britiske Konservativ-regjering og EU skaper effektivt sett en form for handelsgrense i Det irske hav og langs grensa til Nord-Irland. Dette vil ha ødeleggende konsekvenser for økonomien på begge sider av grensa, som Sinn Féin vil søke å få utnyttet.

På dette grunnlaget plukket Sinn Féin opp støtte blant alle aldersgrupper under 65 år. Dette er spesielt uttalt blant de yngste velgerne, der Sinn Féin ifølge exit-målinger fikk 32 prosent oppslutning, sammenlignet med Fine Gael på 16 prosent, og Fianna Fáil og Green Party begge rundt 14 prosent. I segmentene 35-til-49 og 50-til-65 var Sinn Féin likt med både Fine Gael og Fianna Fáil på rundt 22 prosent. Bare blant de over 65 år falt støtten til Sinn Féin langt etter etablissementspartiene.

Betydelig er at blant de i segmentet 18-til-24 år støttet 75 prosent et referendum om forening.

Helt fraværende fra Sinn Féins valgmanifest var enhver referanse til partiets historikk i Nord-Irland. I 10 år frem til tidlig 2017 regjerte Sinn Féin i Nord-Irland sammen med Det demokratiske unionistpartiet (UDP). Maktdelingsregjeringen i Stormont – gjenopplivet i forrige måned, først etter tre år – påla alle utleggsnedskjæringene den britiske regjeringen i Westminster forlangte, og angrep hensynsløst sosialutleggene samtidig som den manipulerte de sekteriske skillelinjene i arbeiderklassen. Ordet Stormont forekommer ikke i Sinn Féins valgmanifest i det hele tatt.

Valgresultatet er politisk eksplosivt på begge sider av grensa. Sinn Féins manifest bemerker at «forsvaret av langfredagsavtalen og spørsmålet om en folkeavstemming om irsk enhet er nå midt på scenen. ... Det er helt inkonsekvent av den irske regjeringen, Fianna Fáil-partiledelsen og andre, å berømme og helt korrekt søke støtte for langfredagsavtalen samtidig som de trekker seg fra elementer i den, medregnet folkeavstemmingen. Det er imidlertid klart at til tross for motstand fra den irske og den britiske regjeringen og de viktigste unionistpartiene, vil det bli avholdt en folkeavstemming om irsk enhet i løpet av de neste få årene. Demografiske trender antyder at et nasjonalistflertall i Nord er nært. Politisk unionisme har tapt sitt valgflertall i fire påfølgende valg, og exit-undersøkelser gjennomført over de 26 fylkene [i Republikken] i kjølvannet av valgene til lokalregjeringer og til Europaparlamentet i 2019 viste et stort flertall til støtte for Irsk Enhet.»

Dokumentet overser glatt implikasjonene og konsekvensene i Nord av deres forslag om et foreningsreferendum. Nord-Irland er fortsatt dypt polarisert langs sekteriske skillelinjer. Mens det nylige britiske parlamentsvalget så unionistpartiene endelig tape flertallet de har hatt siden den britiske imperialismens deling av Irland i 1920, er en betydelig andel av befolkningen, derav de fleste protestantiske arbeiderne, i opposisjon til en irsk forening.

Disse splittende omstendighetene, overskygget av en utdypende økonomisk verdenskrise, er satt til å dominere de kommende ukenes hestehandling om koalisjonsavtaler. Både Fine Gael og Fianna Fáil har utelukket en koalisjon med Sinn Féin, men de kan ikke bare gå tilbake til å regjere i fellesskap – på grunnlag av deres eksisterende «tillit og forsyning»-avtale – da det ville generere ytterligere sosialt raseri.

En eller annen form for koalisjon som involverer Sinn Féin er derfor en reell mulighet, som ville bety at partiet er i regjering på begge sider av den irske grensa.

Fianna Fáil-lederen Michael Martin har antydet at hans parti kan være åpent for en avtale med Sinn Féin, mens elementer innen Fianna Fáil lenge har ansett Sinn Féin som en gangbar partner i regjering. Sinn Féin's McDonald har gjort det klart at deres rød linje-vilkår for en koalisjonsavtale ville være grensereferendumet i løpet av regjeringens levetid.

McDonald vil også kunne få noen av de mindre partiene med seg. Hun sa allerede da opptellingen pågikk at hun hadde vært i kontakt med De Grønne, sosialdemokratene (SD) og pseudo-venstre partiet Solidarity – People Before Profit. De mindre partiene har alle indikert at de er villige til, med formuleringen til TD Richard Boyd Barrett fra SPBP, å delta i en «en bred venstreallianse for å danne regjering» med Sinn Féin.

Utfordringen arbeidere i Irland står overfor er stor. Sinn Féin er helt ute av stand til å oppfylle noen som helst av de presserende sosiale kravene som har drevet frem deres uventede valgsuksess. For å unngå å bli fanget bak partiets nasjonalistiske og pro-kapitalistiske hestehandling, må arbeidere i Irland, både i nord og i sør, ta opp en uavhengig sosialistisk politisk strategi basert på enhet med arbeidere i Storbritannia, Europa og internasjonalt, for å få fremmet sine interesser.

Kontakt Socialist Equality Group i dag, de irske supporterne av Den internasjonale komitéen av den fjerde internasjonale (ICFI) [International Committee of the Fourth International].