Sanders vant treveiskonkurransen i primærvalget i New Hampshire

Av Patrick Martin
13 February 2020

Vermont-senator Bernie Sanders vant på tirsdag demokratenes primærvalg for presidentnominering i New Hampshire. Stemmeopptellingen viste et tett løp mellom de tre fremste kandidatene, der Sanders fikk 26 prosent, den tidligere byrådslederen i South Bend, Indiana Pete Buttigieg fikk 24 prosent, og senator Amy Klobuchar fra Minnesota fikk 20 prosent. Sanders slo Buttigieg med en margin på 4 000 stemmer, mens Buttigieg var anslagsvis 12 000 stemmer foran Klobuchar.

Valgoppmøtet økte betydelig sammenlignet med 2016, da Sanders vant en nesten 2-1 seier over Hillary Clinton. I underkant av 250 000 mennesker stemte i 2016, mens delstatsfunksjonærer for New Hampshire sa at nesten 300 000 mennesker stemte nå i 2020, som er en økning på nesten 20 prosent. Totalen overgikk den forrige rekorddeltagelsen fra 2008, som var på 265 000 den gang Hillary Clinton beseiret Barack Obama og John Edwards.

Staten New Hampshire, nå under republikansk administrasjon, endret reglene for å gjøre det vanskeligere for den store studentbefolkningen å stemme, og prosentandelen av stemmer avgitt av unge under 30 år falt betydelig, og det holdt totalsummen for Sanders nede, da han fikk oppslutning fra mer enn 50 prosent i denne alderskategorien.

Den demokratiske presidentkandidaten senator Bernie Sanders ankommer for å tale til supportere ved et primærvalgstevne i Manchester, N.H. på valgkvelden tirsdag den 11. februar 2020 [Foto: AP Photo/Pablo Martinez Monsivais]

Exit-målinger viste betydelige forskjeller i den demografiske støtten for de tre ledende kandidatene. Sanders vant et stort flertall blant menn uten høyskoleutdanning, en seksjon av arbeiderklassen hans kampanje har rettet seg inn mot. Som resultat vant Sanders i de syv største byene og småbyene i New Hampshire, deriblant Manchester, den største byen, Nashua, den nest største, statens hovedstad Concord og i havnebyen Portsmouth.

Støtten for Buttigieg var konsentrert i byenes forsteder og på landsbygda heller enn i byene, og han vant mange av bydelene langs grensa til Massachusetts, bosteder for tusenvis som pendler for å jobbe i metropolområdet Boston. Klobuchars kampanje hadde sin sterkeste støtte fra kvinner med høyskoleutdanning, spesielt i de eksklusive forstadsområdene som de Det demokratiske partiet sopte inn da de vant kontrollen over Representantenes hus i 2018.

Mens Sanders vant Durham, byen som er hjemstavn til University of New Hampshire, statens største høyskole, vant Buttigieg i Hanover, hjemstavn for den langt dyrere Ivy League-skolen Dartmouth University.

Primærvalgresultatene var katastrofale for tidligere visepresident Joe Biden og senator Elizabeth Warren, fra nabostaten Massachusetts, som var de to demokratene som på forskjellige tidspunkt i løpet av 2019 ble ansett som frontfigurer for nomineringen. Warren fikk 9 prosent av stemmene og Biden bare 8 prosent. Biden, som fulgte opp sin fjerdplassering i Iowa nå med en femteplass i New Hampshire, forlot staten på ettermiddagen og kom med en kort uttalelse om primærvalgresultatene på et valgstevne i South Carolina, der hans kampanje den 29. februar kan komme til å gjøre sin siste mønstring.

New Hampshires 24 delegater til demokratenes nasjonalkonvensjon blir fordelt med ni for Sanders, ni for Buttigieg og seks for Klobuchar. Warren, Biden og de andre kandidatene på stemmeseddelen klarte ikke å oppnå de nødvendige 15 prosent av stemmene for å vinne noen delegat. Tre av de som også stilte, forretningsmannen Andrew Yang, senator Michael Bennet, og tidligere Massachusetts-guvernør Deval Patrick, som først meldte seg på løpet i november, indikerte at de ville avslutte sine kampanjer.

Kampanjen vender seg nå til Nevada-caucuses som avholdes den 22. februar, etterfulgt av South Carolina-primærvalget ei uke senere, og deretter «Super-tirsdagen» den 3. mars, da velgere i 14 delstater skal velge nesten 40 prosent av delegatene til den nominerende nasjonalkonvensjonen, og der milliardæren Michael Bloomberg allerede har lagt ut $ 250 millioner for reklame for å fremme sitt eget kandidatur, til erstatning av Bidens politiske lik som standardbærer av den «moderate» fløyen av Det demokratiske partiet.

Som en indikasjon på den voldsomheten Det demokratiske partiets etablissement ville reagere med på Sanders’ fremkomst som tetfigur for nomineringen, utstedte fagforeningen for matvarebransjen Culinary Workers Union i Nevada en løpeseddel som advarte om at Sanders ville «få en slutt på» deres fordeler med medlemsbaserte rettigheter til helsetjenester gjennom hans plan for «Medicare for all». Jon Ralston, redaktøren for Nevada Independent, uttalte seg på MSNBC, der han sa at dette representerte innledningen av en «stopp Bernie»-bevegelse i staten.

I deres taler til supportere på primærvalgkvelden signaliserte de tre ledende kandidatene deres politiske posisjoneringer for veien videre, der Klobuchar og Buttigieg fører en kamp med den falmende Biden og milliardæren Bloomberg for å bli ansiktet for antiSanders-kampanjen.

Klobuchars opptreden i sist fredags debatt ble ekstravagant hypet av mediene, som på ei uke bidro til hennes stigning i meningsmålingene fra lave en-sifre opp til 20 prosent. Hun forsøkte å gjenta noen av disse temaene i sin tale på tirsdagskvelden, og oppfordret til å bygge en bevegelse av «oppstemte demokrater, uavhengige og moderate republikanere», og hevdet at «Donald Trumps verste mareritt er at folk i midten ... har noen å stemme på i november.»

Hun droppet ethvert angrep på Sanders for hans egenidentifisering som en «demokratisk sosialist» og snakket i stedet ut fra venstresiden av egen munn, der hun understreket sitt opphav fra arbeiderklassen. Hun refererte til bestefaren, en gruvearbeider i Minnesotas Iron Range, og sin mor, en lærer i den offentlige skolen. Som med debatten fremstilte mediekommentatorene hennes «seiers»-tale som en tour de force, og de forsøkte å blåse opp hennes kampanje som et potensielt høyreorientert alternativ til Sanders.

Buttigieg holdt en tale full av vage platityder, i stil med Barack Obama, sammen med forslag om et generasjonsskifte, siden han selv er 38 år og med det bare halvparten av Bidens eller Sanders’ alder. Han nevnte over hode ikke de to faktorene som utgjør hans virkelige legitimering i styringsklassens øyne: hans rolle som en etterretningsoffiser fra marinen som tjente i Afghanistan, og hans generelt høyreorienterte program, innordnet med demokratenes partietablissement. I stedet, og som et ekko av Sanders, endte han opp med litt «venstre» retorikk, der han hevdet at en demokratisk president ville «få en slutt på tilretteleggingen for selskapers grådighet, og ville begynne å heve lønninger og styrke arbeidere. Én jobb burde være nok.»

Sanders, som var sist på talerstolen som vinner av primærvalget, innledet sin tale med en garanti for at han ville støtte den demokratene nominerte – uansett hvem det måtte bli, uansett hvor høyreorientert, til-og-med (per implikasjon) milliardæren Bloomberg. Han uttrykte takknemlighet overfor de andre kandidatene, og navnga Buttigieg, Klobuchar, Warren og Biden. Han sa: «Uansett hvem som vinner, kommer vi til å forene oss og beseire den farligste presidenten i dette landets moderne historie.»

Dette var et løfte til etablissementet i Det demokratiske partiet om at Sanders fullt ut vil støtte den eventuelt nominerte, og var et svar på en serie angrep fra Hillary Clinton som hevdet at han hadde sabotert hennes kampanje i 2016.

Sanders gjentok sine erklæringer om at helsetjenester er en menneskerettighet, at de velstående skal betale høyere skatter, at høyskoler skal være uten skoleavgifter og en hærskare andre liberale slagord om klimaendringer, reform av strafferetten, immigrasjonsreform, skytevåpenkontroll og kvinners rett til abort. Alle disse bekymringene kan angivelig løses ved å få erstattet Trump i Det hvite hus med en demokrat.

Mens han lovet å ta for seg ei lang liste av grådige selskaper og bransjer var Sanders, som vanlig, helt taus om kapitalistsystemet de er sentrale elementer i. Han henviste ikke til den reaksjonære budsjettproposisjonen offentliggjort av Trump-administrasjonen på mandag, eller til Trumps fascistiske møte, avholdt i samme byen Manchester, på mandag kveld.

Det er ingen tvil om at valgseieren for Sanders var et uttrykk for et skifte til venstre blant arbeidende mennesker og ungdommen. Den første halvtimen av den demokratiske debatten på fredagskvelden, som hadde et bredt seerpublikum i staten, besto av Biden, Klobuchar og andre kandidater som beklaget utsiktene til at en «demokratisk sosialist» kunne vinne nomineringen, og med dét angivelig dømme vekk mulighetene for enhver demokratkandidat ved valget i november.

De som stemte for Sanders avviste åpenbart denne typen tynt forkledd «rød-agning» [red-baiting]. New York Times siterte en ung velger, ansatt ved Dartmouth, som sa: «I min verden er det mer støtte for ordet sosialist enn milliardær.»

Magasinet Forbes – en bibel for Wall Street – publiserte i helgen en bemerkelsesverdig kommentar under overskriften, «Hvorfor unge velgere omfavner Bernie Sanders og demokratisk sosialisme.» Artikkelen slo fast det klare faktum at «unge mennesker av idag kan være den første generasjonen som konfronterer en lavere levestandard enn deres foreldre.»

Kommentaren fortsatte med å påpeke de umulige økonomiske omstendighetene som den yngre generasjonen konfronteres av, inkludert «en kombinasjon av knusende lånegjeld for studier, lavtlønnsjobber og eskalerende bolig- og leiekostnader». Den konkluderte: «I lys av deres situasjon er det ikke overraskende at Bernie Sanders stiger i meningsmålingene, og at ideen om sosialisme er i ferd med å få feste blant unge mennesker.»