Washington støtter Tyrkia, med tiltakende grensetrefninger med Syria og Russland

Av Ulaş Ateşci
20 February 2020

Ifølge en uttalelse fra Det hvite hus uttrykte den amerikanske presidenten Donald Trump under en telefonsamtale sist helg «bekymring for volden i Idlib i Syria, og takket [den tyrkiske presidenten Recep Tayyip] Erdoğan for Tyrkias innsats for å forhindre en humanitær katastrofe». Dette kommer samtidig med de siste ukenes tiltakende sammenstøt mellom amerikanske og tyrkiske styrker med syriske regjeringstropper inne i Syria, etter ni år med NATOs proxykrig for regimeskifte i landet.

Stedfortredende pressesekretær Judd Deere sa: «President Trump formidlet USAs ønske om å få slutt på Russlands støtte til [det syriske] regimets grusomheter, og for en politisk løsning på Syria-konflikten.»

Sammenstøt mellom tyrkiske tropper og enheter fra Syrias SAA-hær [Syrian Arab Army] i Idlib-provinsen i det nordvestlige Syria har siden begynnelsen av februar drept 14 tyrkiske og dusinvis av syriske soldater, der russiske og iranske styrker støtter syriske enheters fremmarsj mot Al Qaida-tilknyttede amerikanske proxystyrker i Idlib.

Tyrkiske soldater avfyrer et missil mot en syrisk regjeringsposisjon i provinsen Idlib i Syria, den 14. februar 2020 [Foto: AP Photo/Ghaith Alsayed]

I forrige uke fant det sted et direkte sammenstøt mellom amerikanske og syriske styrker, som involverte russiske tropper. Under en protest mot amerikanske tropper fra lokalbefolkningen, nær landsbyen Khirbet Amo øst for Qamishli, nordøst i Syria, ble forrige onsdag en 22 år gammel syrer drept, mens en annen mann ble skadet. En russisk militæruttalelse erklærte: «Bare takket være innsats fra russiske tjenestemenn som ankom åstedet var det mulig å forhindre en ytterligere opptrapping av konflikten med de lokale innbyggerne.»

Ifølge det tyrkiske forsvarsdepartementet førte det første sammenstøtet den 3. februar til åtte drepte tyrkiske soldater, etterfulgt av et sammenstøt den 10. februar der ytterligere fem døde og fem ble såret.

USAs utenriksminister Mike Pompeo erklærte den 4. februar Washingtons støtte til Ankara, da han sa: «Vi står ved vår NATO-allierte Tyrkia i kjølvannet av angrepet.»

Det blir stadig tydeligere at Washington anser den tiltakende spenning mellom Ankara og Moskva som en kritisk anledning til å få mobilisert Tyrkia mot russisk så vel som iransk innflytelse i regionen.

Forrige uke besøkte James Jeffrey, USAs øverste amerikanske Syria-utsending, Ankara der han oppfordret til et tettere samarbeid med Tyrkia, ikke bare i Syria men også i Libya, spesielt rettet mot Russland, «Vi er begge veldig opptatt av Russlands rolle i Libya og i Syria, generelt sett, og i Idlib-offensiven.» Han sa at Washington deler «veldig tette geostrategiske mål med Tyrkia, i de to områdene der dere har forpliktet styrker akkurat nå, i Libya og Syria.»

Ankara har over noen tid forberedt en direkte militærkonfrontasjon med syriske styrker, og har utplassert nesten 1 250 lastebiler og militærkjøretøy så vel som 5 000 soldater i de syriske provinsene Aleppo og Idlib. Minst åtte tyrkiske militærstillinger har i februar vært beleiret av syriske soldater, ifølge det London-baserte Syrian Observatory for Human Rights (SOHR), som er nært tilknyttet de USA-støttede «opprørerne». Tyrkia hadde 12 militære observasjonsposter i Idlib, og har angivelig bygget ytterligere.

Erdoğan-regjeringen har beskyldt Syria og Russland for brudd på Sotsji-avtalen, en overenskomst fra september 2018 om å etablere en fellespatruljert «demilitarisert sone» mellom det syriske regimet og NATO-støttede «opprørere» i Syrias nordvestlige provins Idlib. Ankara beskylder også Syria og Russland for «å drepe sivile» i Idlib. Ifølge det tyrkiske statseide nyhetsorganet TRT World har «mer enn 1 800 sivile der blitt drept i angrep fra [det syriske] regimet og russiske styrker, siden avtalen ble inngått, og brudd på både 2018-våpenhvilen og en ny som ble innledet den 12. januar.»

Ankara hevder også at det er en fare for at mer enn 1 million mennesker fra Idlib vil bli skjøvet over den tyrkisk-syriske grensa. «Vi er allerede vertskap for tre-og-en-halv til fire millioner personer. Dessverre er vi ikke i stand til å ta imot ytterligere en million,» sa Erdoğan på lørdag.

Ankara koordinerer også sin politikk med Berlin, og oppfordrer til støtte fra NATO. Etter at den tyske utenriksministeren Heiko Maas advarte om en «humanitær katastrofe» dersom kampene i Idlib fortsetter, uttalte den tyrkiske utenriksministeren Mevlüt Çavuşoğlu: «Det ankommer allerede folk til vår grense, og med Tysklands støtte vil vi bygge midlertidig ly og beskyttelse, men dette er bare temporære løsninger.»

Moskva skyldte imidlertid krisen på Tyrkias og NATOs aggressive politikk. Maria Zakharova, det russiske utenriksdepartementets talsperson, sa forrige onsdag: «Vi ser at årsaken til den nåværende forverringen skyldes Tyrkias kronisk manglende forpliktelse til overenskomsten i Sotsji-memorandumet av 17. september 2018, og forflytningen av Tyrkia-kontrollerte grupper til det nordøstlige Syria.»

Det russiske forsvarsdepartementet uttalte samme dag at Tyrkias manglende evne til å skille «opposisjonen» fra terroristgrupper i Idlib er en vesentlig årsak til den pågående opptrappingen der. Forsvarsdepartementet la til at terroristgrupper bruker sivilbefolkningen i Idlib som menneskelige skjold, for å dekke seg for «regjeringstroppenes gjengjeldelsesbeskytning».

Al-Qaida-tilknyttede islamistiske militser skjøt i forrige uke også ned to av Den syriske hærens helikoptre i provinsene Idlib og Aleppo. En ikke-navngitt russisk statskilde fortalte sist lørdag til Sputnik: «Amerikanske MANPADS, anvendt av de tyrkiske væpnede styrker, og som de militante tidligere ikke hadde tilgang til, hadde takket være tyrkiske leveranser falt i terroristenes hender.»

Erdoğan truet sist onsdag åpent de syriske styrkene, der han erklærte: «I tilfelle den minste skade på våre soldater, ved deres observasjonsposter eller andre steder,, erklærer jeg at fra-og-med i dag vil vi angripe regimestyrker i Idlib, og hvor som helst ellers.» Han hevdet også at «i Idlib begår [det syriske] regimet og russiske styrker og iranske militante stadige massakre. Tyrkia vil ikke bare se på at dette skjer.»

Erdoğans beskyldninger av «iranske militante» er som et ekko av Washingtons politikk i Midtøsten, midt under USAs krigsforberedelser mot Iran, etter USAs dronemord av den iranske generalen Qassem Suleimani den 3. januar. Før dette hadde den iranske utenriksministeren Mohammad Javad Zarif meldt med en tweet: «Iran gjentar sin beredskap til å legge til rette for dialog mellom de broderlige nabolandene Tyrkia og Syria.»

Til tross for pågående diplomatiske samtaler og flere telefonsamtaler denne måneden mellom Erdoğan og hans russiske kollega Vladimir Putin, viser tyrkiske embetsrepresentanters uttalelser at den vaklende alliansen mellom Ankara og Moskva er på randen av kollaps.

Forrige tirsdag uttalte den tyrkiske forsvarsministeren Hulusi Akar til Associated Press: «NATO, Europa og det internasjonale samfunnet må takle Assad-regimets angrep i Idlib, og besørge alvorlig, konkret støtte til de som kjemper mot det.»

Erdoğan erklærte i Istanbul sist lørdag: «Løsningen i Idlib er at [det syriske] regimet stopper fiendtlighetene og trekker seg tilbake til grensene i avtalene. Ellers vil vi ta oss av dette innen slutten av februar.» Han appellerte for de NATO-alliertes støtte til Tyrkia, og la til: «Vi vil gjerne gjenomføre dette med støtte fra våre venner.»

Ankaras appeller til Washington om militærstøtte understreker den tiltakende og svært alvorlige faren for at blodutgytelsen i Syria kan eskalere til en direkte militærkonfrontasjon mellom NATO-alliansen og Syria, Iran og det atomvåpenbestykkede Russland.

Ankaras uvørne intervensjon i Idlib er også drevet frem av landets mangeårige politikk for å forhindre dannelsen av en kurdisk stat i regionen – det tyrkiske borgerskapets strategiske prioritering.

Den tyrkiske hæren invaderte det nordøstlige Syria i oktober i fjor, for å drive de USA-støttede kurdiske nasjonalistiske Folkets forsvarsenheter (YPG) vekk fra den tyrkisk-syriske grensa, etter at Washington snudde ryggen til YPG, som hadde tjent som deres viktigste proxystyrke i Syria. Før denne siste offensiven hadde tyrkiske styrker og deres islamistiske proxyer siden 2016 okkupert deler av det nordvestlige Syria, deriblant byene Jarabulus, Al-Bab og Afrin. Selv om Ankara hevder at deres tilstedeværelse i Syria er lovlig i henhold til den tyrkisk-syriske Adana-avtalen fra 1998, benektes dette av Damaskus, som hevder at de aldri har invitert tyrkiske tropper inn i Syria.

Denne eksplosive situasjonen og den økende faren for konflikt mellom atomvåpenmakter understreker nødvendigheten av å bygge en internasjonal antikrigbevegelse basert på arbeiderklassen i Midtøsten og rundt om i hele verden.

Forfatteren anbefaler også:

Sosialisme og kampen mot krig

[18. februar 2016]