Julian Assanges europeisk forsvarsteam søker asyl for Julian Assange i Frankrike

Av Alex Lantier
24 February 2020

John Shipton, Julian Assanges far, holdt sammen med medlemmer av den fengslede WikiLeaks-journalistens juridiske team en pressekonferanse i Paris på torsdag. De kunngjorde at de vil søke asyl i Frankrike for Assange, WikiLeaks-utgiveren som har blitt nådeløst jaktet på av Washington og de europeiske maktene i nesten et tiår, som for tiden blir holdt i sikkerhetsfengselet Belmarsh Prison nær London.

De vil også utfordre hans truede utlevering til USA ved å reise en sak for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (ECHR) i Strasbourg [European Court of Human Rights]. Denne strategien er gangbar til tross for Brexit, da ECHR ikke er tilknyttet EU men til Europarådet [Council of Europe], der Storbritannia fortsatt er medlem.

Pressekonferansen fant sted uka før åpningen av Assanges utleveringsrettssak og samtidig med ei grunnplanbølge av støtte for den internerte journalisten internasjonalt, blant arbeidere og ungdom. Oppfordringer om å støtte Assange har blitt sett av av millioner på sosialmedier, mens utallige protester, blant andre av de franske «gule vester», har krevd at Assange må løslates. Pressekonferansen i Paris pekte på den voksende bevisstheten om faren for de grunnleggende demokratiske rettighetene som den nådeløse politistatforfølgelsen av Assange utgjør.

Talere på pressekonferansen inkluderte forsvarsadvokaten Éric Dupond-Moretti; den spanske etterforskningsdommeren Baltasar Garzón, som leder Assanges europeiske juridiske team; Dupond-Morettis medarbeider Antoine Vey; John Shipton; og representanter for foreningen Reportere Uten Grenser (RSF), som var vertskap for arrangementet.

Éric Dupond-Moretti

Dupond-Moretti innledet pressekonferansen med en appell mot de «forferdelige» betingelsene Assange er fengslet under. «Assange har stadig vanskeligere for å snakke. Noen ganger er han helt matt,» sa Dupond-Moretti og minnet om «Nils Melzer, den sveitsiske FN-spesialrapportøren om tortur, som i mai 2019 skrev at i tillegg til fysiske problemer foreviser Assange alle symptomer på langvarig eksponering for psykologisk tortur.»

Dupond-Moretti pekte på den eksistensielle trusselen mot pressefrihet reist av en statsbeslutning om å målrette en journalist som gjengjeldelse for å ha eksponert krigsforbrytelser, som de avslørt av «Collateral Murder»-videoen Assange publiserte, der amerikanske soldater skjøt ned og drepte sivile og journalister i Irak. Han erklærte: «Den 175 år lange fengslingen Assange står overfor i USA er en motbydelig straff, som er utålelig og i strid med enhver oppfatning av Menneskerettighetene.»

Denne illegitime og sjokkerende forfølgelsen av en person for å ha publisert viktig informasjon, åpner veien for at Assange må innvilges asyl i Frankrike, sa Dupond-Moretti: «Vi jobber selvfølgelig med muligheten for å forespørre om politisk asyl fra de franske myndighetene. Vår konstitusjon tillater det. ... artikkel 53 i vår grunnlov tillater Frankrike å tjene som tilflukt for enhver person som er truet for å forsvare ytringsfriheten.»

Dupond-Moretti pekte også på Assanges omfattende personlige tilknytninger til Frankrike – der WikiLeaks først ble foretaksregistrert, der mange av organisasjonens servere er lokalisert, og hvor hans partner og yngste barn bor.

«Vi vil i løpet av de kommende dagene, faktisk i løpet av de kommende timene, be om å få møte Frankrikes president» om denne asylforespørselen, uttalte Dupond-Moretti.

Dupont-Moretti og Vey forklarte også at de jobber med å formulere et nytt juridisk grunnlag for å bringe Assanges sak inn for EHCR, som tidligere har besluttet at rettsinstansen ikke kunne undersøke Assanges sak da den manglet jurisdiksjon på grunnlag av en teknikalitet.

Disse bemerkningene lød som en fordømmelse ikke bare av Washingtons og Londons forfølgelse av Assange, men også av den tidligere franske presidenten François Hollandes avvisning av Assanges tidligere asylforespørsel i Frankrike, i et åpent brev publisert av Le Monde i 2015. En tidligere asylforespørsel formulert av advokaten Juan Branco til Frankrikes sittende president Emmanuel Macron har allerede blitt avvist.

Disse fakta understreker at forsvaret for Julian Assange ikke bare krever rettslige tiltak, men fremfor alt byggingen av en mektig massebevegelse med krav om hans løslatelse fra fengselet, og en dropping av alle de fabrikerte anklagene mot ham. Den amerikanske regjeringens opptreden, og tilsvarende fra alle de store europeiske regjeringene, har vist deres ondsinnede fiendtlighet overfor Assange, og deres forakt for grunnleggende demokratiske rettigheter.

Baltasar Garzon

Baltasar Garzón – velkjent for sin rolle i forsøket på å rettsforfølge den chilenske diktatoren Augusto Pinochet i Spania, og for å etterforske det spanske fascistregimets forbrytelser tildekket av den illegitime Amnesti-loven av 1977 – pekte på den gjennomgående kriminaliteten i den USA-ledede rettsforfølgelsen av Assange.

Han sa: «De samme menneskene som forfølger ham som en kriminell er de som har begått forbrytelser for å kunne forfølge ham. ... Det blir begått en meget alvorlig urettferdighet, som kan ha konsekvenser for hele samfunnet av uavhengige medier, så vel som for ytringsfriheten. Det er et forsøk på å få brakt til taushet alle som er kritiske til staten.»

Han forklarte: «Julian Assange var målet for spionasje mens han var en beskyttet person i den ekvadorianske ambassaden, siden han hadde blitt innvilget asyl av dette landet. Enn videre, det sikkerhetsselskapet som var ansvarlig for Assanges sikkerhet da han var en politisk flyktning i denne ambassaden ... beskyttet ikke Julian Assange, men kollaborerte med USA for å gi dem sensitiv informasjon om Julian Assange, om de personer som besøkte ham, og om hans advokater. Så hans rettigheter ble ikke respektert, og det gjorde hans forsvar juridisk umulig.»

Spanske domstoler etterforsker allerede det spanske sikkerhetsselskapet Undercover Global, som ga CIA audio- og video-opptak av Assange, og av hans møter med sine advokater og supportere ved den ekvadorianske ambassaden i London. Garzón sa at denne etterforskningen kunne besørge bevismateriale for de britiske domstolene «for at rettssaken mot Assange er en politisk rettssak fra USAs side, med sikte på å forhindre eksponeringen fra Mr Assange av kriminell opptreden av amerikanske statsetater.»

Garzón la til: «For tiden utfører vi detaljert arbeid for å studere materiale ... som foreviser en systematisk krenkelse av Julian Assanges rettigheter, gitt at alle Assanges dokumenter for hans rettssak ble fratatt ham av Ecuadors president Lenín Moreno. Moreno ga denne dokumentasjonen til USA på deres anmodning. Denne dokumentasjonen skulle ikke vært holdt av den amerikanske regjeringen, men av Assange.»

Garzón konkluderte med den knusende kommentaren: «Jeg kan si at jeg i løpet av hele mitt yrkesliv som jurist aldri har sett en så systematisk krenkelse av alle offerets rettigheter, som i dette tilfellet.»

John Shipton

John Shipton, Assanges far, talte på pressekonferansen for å forklare den internasjonale betydningen av angrepene på grunnleggende demokratiske rettigheter som ligger til grunn for forfølgelsen av Assange.

Shipton sa han opprinnelig var bekymret for at «undertrykkingen av Julian, og av utgivere og publikasjoner, ville sikre at Europas folk ikke kunne diskutere seg imellom, tiltakene som USA eller Washington kunne gjøre til ulempe for Europa. Men vi runder hjørnet nå, og vi ser at det helt klart er et globalt problem. At dere er her er en erkjennelse av ei voksende tidevannsbølge som jeg kan se vil hjelpe oss til å få brakt Julian hjem, slik at han fritt kan omgås familie og venner.»

Shipton appellert for sønnens løslatelse, der han sa: «At Julian nå har vært 10 år i vilkårlig forvaring, er ubegripelig. Jeg kan ikke med min bare forstand forstå at han fortsatt sitter i fengsel. Han har ikke begått noen forbrytelse.»

Forfatteren anbefaler også:

Voksende støtte for Julian Assange under opptakten til utleveringshøringene

[21. februar 2020]

FNs spesialrapportør om tortur avslører svensk rigging av saken mot Assange for seksualmisgjeringer

[19. november]

Spansk sikkerhetsselskap spionerte på Julian Assange for amerikansk etterretning i Ecuadors ambassade

[30. september]

Parti de l’égalité socialistes offentlige møte i Paris med krav om frihet for Julian Assange

[26 juni 2019]

For en verdensomspennende kampanje for å forhindre Julian Assanges overførig til USA

[21. juni 2019]