Tyrkia bomber Syria etter å at dusinvis av soldater døde i syrisk-russiske flyangrep

Av Alex Lantier
29 February 2020

Det tyrkiske militæret bombet torsdag kveld og tidlig fredag morgen mål på tvers av Syria, etter at flere titalls tyrkiske soldater var døde etter luftangrep nær den strategiske byen Saraqeb i det nordlige Syrias provins Idlib.

Anonyme vestlige embetsrepresentanter uttalte tidlig fredag morgen til pressen at Tyrkia hadde bedt om et presserende møte i NATO-alliansen, i henhold til Artikkel 5 i etableringstraktaten, som fordrer militære konsultasjoner blant alliansemedlemmene når et medlemslands sikkerhet er truet. Faren vokser for at en krig i fullskala kan bryte ut mellom NATO og den syriske regjeringens vesentlige internasjonale støttespillere, Iran og Russland.

Tyrkisk-støttede opprørssoldater avfyrer en howitzer mot de syriske regjeringsstyrkenes posisjoner i nærheten av landsbyen Neirab i Syrias provins Idlib, 20. februar 2020 [Foto: AP Photo/Ghaith Alsayed]

I flere uker har syriske regjeringstropper støttet av Moskva kjempet for å få fjernet tyrkisk-støttede militser fra den siste høyborgen de har bygd inne i Syria, under den ni-år-lange NATO-proxykrigen i landet. De siste ukene har russisk-støttede syriske regjeringstropper gjenerobret kontrollen over dusinvis av småbyer, inkludert Saraqeb. Syriske Al Qaida-tilknyttede militser gjeninntok imidlertid torsdag, støttet av tyrkiske tropper, for en kort periode Saraqeb.

Tidligere på torsdag rapporterte den russiske fjernsynskanalen Rossyia 24 at russiske krigsfly var under beskytning fra tyrkiske tropper som benyttet antiflymissiler, der det ble uttalt: «Syriske og russiske fly stopper opprørerne igjen-og-igjen. Men himmelen over Idlib er også farlig. Opprørerne og tyrkiske spesialister anvender aktivt bærbare luftvernssystemer.»

I skrivende stund [tidlig fredag morgen] sirkulerer mange fragmentariske og motstridende rapporter om det initielle luftangrepet torsdag kveld som drepte tyrkiske tropper. Den USA-støttede informasjonskilden Syrian Observatory for Human Rights (SOHR) rapporterte at 34 tyrkiske soldater var drept i et bombeangrep mellom byene Baluon og Al-Bara. Rahmi Dogan, guvernøren i Tyrkias tilgrensende provins Hatay, utstedte en serie kunngjøringer der det først ble hevdet at 9, så 22, deretter 29, og til slutt, tidlig fredag morgen, 33 tyrkiske tropper var drept i angrepet, og at 36 var såret.

Tyrkiske embetsrepresentanter som uttalte seg anonymt fortalte det tyske nyhetsmagasinet Der Spiegel at «minst 50 tyrkiske tropper var døde». Embetsfunksjonæren som snakket med Der Spiegel hevdet imidlertid at det var uklart om det var syriske eller russiske fly som lanserte angrepene.

Ankara tok Twitter offline i Tyrkia over flere timer, samtidig med tegn til at det utspilte seg en eksplosiv politisk krise i den tyrkiske regjeringen, inkludert dens voksende frykt for folkelig opposisjon mot krigen i Syria.

Mens tyrkiske fjernsynsstasjoner tok deres normale programmering av lufta og førte forløpende rapporter om at syriske regimestyrker hadde mistet 1 709 soldater og store mengder militært utstyr, avholdt det tyrkiske regjeringskabinettet et nødmøte. Den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdogan ledet personlig møtet, der også av medlemmer av opposisjonen fra Det republikanske folkepartiet (CHP) deltok, så vel som Hakan Fidan, sjefen for Den nasjonale etterretningsorganisasjonen MIT.

Under møtet kunngjorde regjeringen etterforskninger av 91 Twitter-kontoer, for angivelig å ha spredt regjeringskritikk under krisen.

Så snart Twitter igjen fungerte meldte Yeni Şafak-redaktøren İbrahim Karagül hysteriske fordømmelser av opponenter mot Erdogans krigspolitikk på sosialmedier: «I kveld bør man nøye notere ned forrædere, Tyrkias fiender, påvirkningsagenter fra [det syriske] regimet, de som undergraver den nasjonal solidariteten ... innenlandske inntrengere på sosialmedier.»

Tidlig fredag morgen, mens det tyrkiske regjeringskabinettets nødmøte fortsatte, lanserte Tyrkia artilleriangrep mot Idlib-provinsen i Syria, og missilangrep mot byene Latakia og Homs, og mot nærliggende områder i det vestlige Syria. Det ble senere også rapportert at Israel hadde angrepet den syriske regjeringens militærposisjoner i Quneitra-provinsen, fra deres fremskutte utsiktspunkt besørget av okkupert territorium på Golanhøydene.

Samtidig lanserte tyrkiske myndigheter en serie nødanrop for å kontakte deres amerikanske og NATO-motparter, deriblant USAs forsvarsminister Mark Esper, USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver Robert O’Brien og NATO-generalsekretær Jens Stoltenberg.

En russisk delegasjon ledet av Sergey Vershinin, Vladimir Putins spesialutsending for Syria, var i Ankara på torsdag for samtaler, men disse endte etter sigende i dødvann uten noen avtale.

Den nåværende faren for et fullt ut sammenstøt mellom Russland og Tyrkia er resultatet av ni år med NATO-proxykrigføring for regimeskifte, som har pågått i Syria siden 2011. Washington sammen med andre NATO-medlemsland, i samspill med deres Midtøsten-allierte, har støttet Al Qaida-tilknyttede militser i et forsøk på å velte den syriske regjeringen, mens Russland og Iran har støttet president Bashar al-Assad. Begge sider har gått frem som om det, til tross for denne eksplosive situasjonen, aldri skulle komme til en direkte konfrontasjon mellom NATO og Russland. Likevel er det nettopp det som nå oppstår.

Faren for et militært sammenstøt, som kan eskalere ut av kontroll, og til en konfrontasjon mellom NATO-alliansen og Russland som begge er bestykket med atomvåpen, er nå veldig reell. Mens det i løpet av torsdagskvelden kom motstridende meldinger fra Washington, gjorde flere offisielle senior embetsrepresentanter det klart at de ville vurdere fullt-ut krig som «på bordet» og en mulig respons.

Kay Bailey Hutchinson, den amerikanske ambassadøren til NATO, ble fortalt av journalister om bombingen av tyrkiske tropper, og sa: «La meg si så mye, da jeg nettopp har fått å vite om det: Selvfølgelig, alt er på bordet. Dette er en ny utvikling. Dette er en stor utvikling.»

Den amerikanske senatoren Lindsey Graham meldte på tilsvarende måte en uttalelse på torsdag der han oppfordret til å etablere en no-fly zone [flyforbudssone] over Idlib – det vil si en oppfordring til å skyte ned russiske og syriske kampfly over regionen. «Verden sitter på hendene og ser på at Assad, Iran og russerne ødelegger Idlib,» erklærte Graham i en uttalelse. «Jeg er trygg på at, dersom verden, anført av USA, presser tilbake mot Iran, Russland og Assad, da de ville trekke seg og bane vei for politiske forhandlinger for å få avsluttet denne krigen i Syria.»

Tyrkiske medier refererte imidlertid også en tweet fra Alan Makovsky, medarbeider i kongress-staben, som sa: «Jeg håper amerikanske tjenestemenns ofte erklærte støtte til ‘vår NATO-allierte Tyrkia’ i senere tid ikke har reist falske forhåpninger i Ankara ... USA vil ikke risikere krig med Russland for å opprettholde Tyrkias posisjon i Syria.»

Mens tyrkiske styrker angrep mål på tvers av Syria appellerte Erdogans regjeringsparti AKP [Rettferdighets- og utviklingspartiet] til NATO-alliansen for militær støtte mot det russisk-støttede syriske regimet.

AKPs talsperson Ömer Çelik var bare kort fra en krigserklæring mot Syria der han uttalte til CNN Türk: «Regimet har blitt et fiendeelement, med alle sine land- og luftelementer. Det nødvendige svaret er avgitt. Regimeelementene er nå Republikken Tyrkias fiender. … Vi vil informere NATO. Vi oppfordrer NATO om å konsultere. Vi ser på dette som et morderregimes angrep mot det internasjonale samfunnet. Vi forventer en total reaksjon. Våre forsøk på dette fortsetter. Konsultasjonsprosessen med NATO begynner i morgen tidlig. Vi forventer konkret støtte fra nå av.»