Trump beordret Assanges pågripelse og ville ha ham død

Av Thomas Scripps og Chris Marsden
4 March 2020

Journalisten Cassandra Fairbanks har bekjentgjort en eksplosiv serie utvekslinger om saken til WikiLeaks-grunnleggeren Julian Assange, mellom henne og Republikaner-innsideren Arthur Schwartz.

Utvekslingene bekrefter at den forsøkte utleveringen av Assange er et kriminelt forehavende, som tar sikte på å få brakt til taushet en person som har eksponert amerikanske krigsforbrytelser i Afghanistan og Irak, og å intimidere alle opponenter mot imperialistkrig. De beviser at alle metoder for å få besørget det blir diskutert, også dødsstraffen.

Assange er underveis i en høring, som begynte i forrige uke, for å beslutte om hans utlevering til USA hvor han konfronterer ei strafferamme på 175 års fengsel på anklager om spionasje. Han ble fengslet etter illegalt å ha blitt slept ut av den ekvadorianske ambassaden i London av britisk politi i april 2019, der han hadde søkt og fått innvilget politisk asyl.

Ifølge Fairbanks lekkede samtaler arrangerte amerikanske embetsfunksjonærer på høyt nivå i 2018 en avtale med den ekvadorianske regjeringen for å sikre Assanges pågripelse, angivelig som motytelse for at USA tok dødsstraffen, som Trump-administrasjonen åpenbart ønsket, av bordet.

Avtalen ble organisert av Richard Grenell, president Trumps nåværende nasjonale etterretningsdirektør (DNI), da han hadde stillingen som USAs ambassadør til Tyskland. Informasjonen fra Fairbanks gjør det klart at bestrebelsene for å få Assange arrestert og utlevert ble utført under direkte instruksjon fra presidentens kontor.

Fairbanks forklarer at hun den 30. oktober 2018 la ut ei melding til støtte for Assange, i ei chatgruppe som inkluderte pro-Trump kampanjeførere, deriblant Grenell og Schwartz. Schwartz, som hun «alltid hadde vært på vennskapelig fot med», ringte henne kort etterpå for å si at hun måtte slutte å støtte WikiLeaks:

Han sa ... at det allerede var inngått en avtale om å gå inn i ambassaden, at de kom til å arrestere Julian. ... Han sa at jeg jo var involvert i den sosiale Trump-verden ... og at folk ville forstå at jeg støttet Wikileaks før jeg visste at Julian var en slett fyr. Men at de ikke ville være særlig forståelsesfulle, når alle disse dårlige tingene om ham kom ut.

Fairbanks beskrev telefonsamtalen som «truende» og «intimiderende».

I påfølgende tekstmeldinger via den krypterte tjenesten Signal, som Fairbanks har arkivert, sa Schwartz til henne, med referanse til Assange: «Jeg ville ikke bli så emosjonell, inntil du ser nøyaktig hva dette verdiløse stykket søppel gjorde. ... Det er god grunn til at dødsstraffen var på bordet.»

Fairbanks bekrefter også at alle av Assanges samtaler i ambassaden ble spilt inn av sikkerhetsselskapet UC Global og videresendt direkte til Trump-administrasjonen. Først i januar 2019, og deretter igjen den 27. mars reiste hun til den ekvadorianske ambassaden i London for å advare Assange. Siden de mistenkte overvåkning anvendte de skriftlige notater seg imellom, og hvit støy, for å prøve å holde deres samtaler private. Til tross for disse forholdsreglene fikk Fairbanks den 29. mars 2019 en ny oppringning fra Schwartz, der han «fortalte meg at han visste at jeg hadde fortalt Assange, og at det var en etterforskning på gang fra utenriksdepartementets side, om hvem som hadde lekket denne informasjonen til meg».

Den 10. september 2019 la Fairbanks ut en tweet, med henvisning til en rapport fra ABC News, som offentlig avslørte avtalen som ble inngått mellom den ekvadorianske og den amerikanske regjeringen, om å sikre Assanges arrestering. Anonyme kilder hadde fortalt ABC News at Manuel Mejia Dalmau, Ecuadors ambassadør til Tyskland, hadde hold et «krisemøte» med Grenell på slutten av 2018, der de hadde bedt om at USA ville forplikte seg til ikke å anvende dødsstraffen mot Assange.

Grenell hadde kontaktet det amerikanske justisdepartementet (DoJ) og åpenbart mottatt samtykke fra visejustisminister Rod Rosenstein, som derved tillot ham å inngå en avtale med Ecuador.

Fairbanks la ut en tweet om at Grenell «var den som hadde utarbeidet avtalen for Julian Assanges arrestering». Kort etterpå ringte Schwartz henne for å kreve at hun fjernet tweeten, og sa: «Rick [Grenell] sin rolle er klassifisert. ... Noen vil bli fengslet.» Schwartz bekjentgjorde at Grenell handlet på direkte ordre fra president Donald Trump. «Vær så snill. Jeg bønnfaller deg ... Han [Grenell] tar sin ordre fra presidenten. Ok?»

Fairbanks sa seg villig til å ta ned tweeten, og avslørte først den 25. februar sine utvekslinger med Schwartz. Hun kombinerer støtten for Assange med politiske forbindelser med individer fra det ytre høyre og fascistmiljøer, deriblant personell fra Trump-administrasjonen som vil se ham ødelagt. Schwartz snakket til Fairbanks som en venn og bekjent, som ga henne informasjon som ikke var ment for offentlige ører.

Schwartz-Fairbanks utvekslingene bekrefter at utleveringshøringen som ble innledet i forrige uke i rettslokalet Belmarsh Magistrates’ Court, er en skueprosess – et fikenblad for å dekke over en politisk sammensvergelse mellom amerikansk og britiske imperialisme, for å få brakt Assange til taushet for godt. Dommen er like sikkert forhåndsbestemt bak kulissene, som også Ecuadors kollaborering for hans pågripelse var.

Siden Assange ikke har begått noen forbrytelse ved å publisere informasjon som åpenbart er i allmennhetens interesse, burde den amerikanske utleveringsforespørselen automatisk ha blitt avvist. Den britisk-amerikanske utleveringstraktaten [Anglo-US Extradition Treaty (2007)] forbyr utlevering dersom det påståtte lovbruddet «som det anmodes om utlevering for, er en politisk lovovertredelse».

Den parlamentsvedtatte utleveringsloven [Extradition Act (2003)], som inkorporerer traktatens vilkår inn i nasjonal lov, forbyr utlevering «for det formål å rettsforfølge eller straffe» noen for deres «politiske oppfatninger», eller en gang i tilfeller der noen «kan bli fordomsfullt utsatt under vedkommendes rettssak, eller bli straffet, varetektsfengslet eller begrenset i deres personlige frihet på grunn av «deres politiske oppfatninger».

Utleveringshøringer videreføres fordi Storbritannia er like fiendtlig innstilt overfor Assange som USA er. Sist helg avslørte journalistene Matt Kennard og Mark Curtis at Sajid Javid, som den gang i kraft av sin stilling som Konservativ-regjeringens innenriksminister godkjente den amerikanske utleveringsforespørselen, deltok på seks årlige møter i regi av American Enterprise Institute (AEI), som har tette bånd til det amerikanske etterretningsmiljøet. Han talte på ett av eventene, side-om-side med Jonah Goldberg, som den gang var redaktør for National Review, og som i en spalte publisert på AEIs nettsted spurte: «Hvorfor ble ikke Assange garrottert på sitt hotellrom for flere år siden?» [O. anm.: en middelaldersk henrettelsesmetode, der en metallkrage har en spiss som skrus inn i nakken; bl. a. anvendt av Francos Spania mot baskiske nasjonalister]. Neo-con-ideologen Bill Kristol, som også talte, skrev en tekst der han spurte: «Hvorfor kan vi ikke bruke våre forskjellige assets [o. anm.: hemmelige tjeneste-operatører] til å trakassere, snappe eller få nøytralisert Julian Assange og hans kollaboratører, uansett hvor de er?»

Under forrige ukes utleveringshøring forklarte Assanges juridiske team at de ville fremlegge bevis, fra en ikke-navngitt varsler, som detaljerer samtaler mellom UC Global og CIA «om hvorvidt det burde vurderes mer ekstreme tiltak, som kidnapping eller forgiftning av Julian Assange, inne i ambassaden». Disse diskusjonene inkluderte forslag om at døra til ambassaden kunne bli etterlatt åpen, for å få en kidnapping til å se ut som om den kunne ha vært «et uhell».

Storbritannias myndigheter har ignorert dette berget av bevismateriale for trusler mot Assanges liv, fordi muligheten for en domfelling med dødsstraff automatisk forhindrer utlevering. De vet at løftet innvilget Ecuador er verdiløst. Dersom Assange blir utlevert står han overfor enten en livstidsdom eller henrettelse. Det å forhindre dette utfallet krever massemobiliseringen av arbeiderklassen til Assanges forsvar.

Ingen rettferdighet kan forventes for Assange som er i de korrupte britiske domstolenes hender. Under de fire dagene av saksbehandlingen i forrige uke ble Assange tvunget til å sitte i ei skuddsikker glasskasse, uten tilgang til sine advokater for skikkelig å kunne beramme sitt forsvar, og under konstant overvåkning av fengselsvoktere, og utvilsomt også av CIA-spioner i rettslokalet. Han ble pålagt håndjern, strippsøkt og sterkt medisinert – alt med godkjenning av den presiderende dommeren Vanessa Baraitser. Hun slo fast at Assange måtte forbli på tiltalebenken innkapslet i forsterket glass, også når utleveringshøringen gjenopptas i mai.

For å få en slutt på dette pseudo-juridiske marerittet kreves det at det føres en kamp over hele verden, og det må holdes møter på hver en arbeidsplass, på hver en høyskole og ved hvert et universitet, med krav om løslatelse av Assange og den heroiske varsleren Chelsea Manning.

Forfatterne anbefaler også:

Dommer beslutter at Assange ikke får sitte med advokatene under uteveringshøringene

[29. februar 2020]

Den forfulgte journalisten Assange ble lagt i håndjern og kledd naken på første dagen av utleveringsrettssaken

[27. februar 2020]

Skuerettssaken mot Julian Assange begynner

[26. februar 2020]