Innsamlingsingskampanjen for å dekke Chelsea Mannings rettsbøter reiste på to dager $ 276 000

Av Kevin Reed
17 March 2020

Før to dager var gått etter at Chelsea Manning-supportere startet en innsamlingsaksjon nådde kampanjen målet på $ 257 000, for å få betalt bøtene pålagt den modige varsleren av en amerikansk føderal domstol, for å ha nektet å vitne for en hemmelig storjury [‘grand jury’] nedsatt mot WikiLeaks-grunnleggeren Julian Assange. Manning ble løslatt fra fengsel torsdag den 12. mars etter ett års fengsling.

Nesten 7 000 forskjellige bidrag, fra $ 5 til $ 10 000, ble donert til kampanjen som var organisert av Mannings venn Kelly Wright på crowdfunding-nettstedet GoFundMe. Wright konkluderte kampanjen på lørdagskvelden kl. 20:00 med $ 267 000, og skrev: «VI OPPNÅDDE VÅRT MÅL! Takk til alle som donerte og delte oppfordringen! Helt seriøst, vi er så utrolig takknemlige for den rungende støtten og solidariteten.»

Wright fortsatte umiddelbart ved å organisere en GoFundMe-kampanje nummer to, for å få besørget målet på $ 30 000 for Mannings levekostnader. Per skrivende stund [søndag] hadde tilleggskampanjen oppnådd mer enn $ 39 000 bare i løpet av 24 timer, fra 998 bidragsytere.

Chelsea Manning

Uttømmingen av økonomisk bistand til Manning demonstrerer den utbredte offentlige støtten til det prinsippfaste standpunktet inntatt av den tidligere US Army-etterretningsanalytikeren. Manning har standhaftig stått opp mot både det amerikanske militæret – ved i 2010 å dele med WikiLeaks bevismaterialet for amerikanske krigsforbrytelser i Midtøsten – og hennes påfølgende rettsforfølgelse av det amerikanske politiske etablissement og rettsvesen, det siste tiåret.

Manning ble løslatt fra fengselet én dag etter at hun forsøkte å begå selvmord. Sist onsdag rapporterte myndighetene – som hennes advokat Moira Meltzer-Cohen kunne bekrefte – at Manning ble funnet bevisstløs i cella, og ble brakt til et sykehus hvor hun var i stabil tilstand. Dagen etter utstedte dommer Anthony J. Trenga fra rettsområdet US Eastern District of Virginia et rettspålegg om Mannings umiddelbare løslatelse, med den begrunnelse at storjuryen var oppløst og hennes vitnesbyrd «ikke lenger er nødvendig, i lys av at hennes forvaring ikke lenger tjener et tvangsformål,» der han unnlot å nevne at hennes liv var truet av en fortsatt fengsling.

I mars 2019 ble Manning sendt til fengsel av dommer Trenga i 63 dager, og deretter igjen i mai for resten av det siste året, for å ha nektet å vitne for to hemmelige føderale storjuryer. Hensikten med disse storjuryene – som det ble lekket til pressen, men ikke offisielt erkjent av retten – var å samle «bevismateriale» i den pågående fabrikeringen og forsøkte utleveringsprosessen av Assange fra London til USA.

Som både juridiske eksperter og hennes juridiske team gjentatte ganger har hevdet var Mannings fengsling for forakt for retten et brudd på hennes grunnleggende rettigheter. Ifølge amerikanske juridiske vedtekter er formålet med å fengslet et vitne for en forakt-referanse det å tvinge vedkommende til å avgi vitneprov. Så snart det blir klart at «tvangsformålet» med foraktbeordringen ikke kommer til å fremtvinge samarbeid, skal vitnet løslates. Hvis ikke blir tvangen forvandlet til straff, og derav rettsforfølgelse.

Fra første dag av hennes prøvelse med dommer Trenga gjorde Manning det klart at hun ikke ville samarbeide med storjuryen. Før hun ble fengslet første gang den 8. mars 2019, sa Manning til pressen: «I solidaritet med de mange aktivister som står overfor oddsen, vil jeg stå ved mine prinsipper. Jeg vil bruke alle tilgjengelige rettsmidler. Mitt juridiske team fortsetter å utfordre hemmeligholdet i denne saksgangen, og jeg er beredt til å møte konsekvensene av mitt avslag.»

Manning vaklet aldri i sin holdning og hun gjentok gang-på-gang det siste året, deriblant i utallige skriftlige erklæringer til retten, at hun ikke ville vitne. I dagene etter at Assange ble siktet for brudd på spionasjeloven meldte Mannings team den 30. mai 2019 inn et fremlegg for hennes løslatelse, der hun vedla et brev hvor det sto: «Jeg nekter å delta i en prosess som tydelig har blitt forvandlet til noe som krenker ånden, om ikke lovens bokstav. Jeg har særlige innvendinger mot denne storjuryen som et forsøk på å intimidere journalister og forleggere, som utøver et viktig samfunnsgode.»

Assange, som også er i livsfare etter langvarig innesperring og forfølgelse av USAs og Storbritannias regjeringer, står overfor gjenopptakelsen av sin utleveringshøring i London den 18. mai, ved domstolen Westminster Magistrate’s Court. I den første delen av denne høringen, som fant sted den 24. februar, ble Assanges rettigheter gjentatte ganger krenket der han ble ilagt håndjern 11 ganger, strippet naken og gjennomsøkt to ganger, og han ble fastholdt i ei glasskasse bakerst i rettssalen, vekk fra sine advokater.

Bestrebelsen på å få styrt Assange over i amerikansk varetekt, der han ikke kan få noen rettferdig rettssak, er et forsøk på å straffe WikiLeaks-journalisten for å ha publisert informasjon og dokumenter av den aller største offentlige betydning. At verdensbefolkningen har bevismateriale for de vesentlige krigsforbrytelsene begått av USA og landets allierte i det første tiåret av det 21. århundret, skyldes det faktum at Assange og WikiLeaks sto for journalistikkens prinsipper, og publiserte dokumentene som ble frigitt av varsleren Manning.

Et mål på dommer Trengas bøllete modus operandi mot Manning er gjort klart og tydelig av måten han idømte henne rettsbøter. Da hun den 17. mai 2019 ble returnert til fengsel etter ei ukes frihet, ved innkallingen av den andre storjuryen, sa Manning til reportere utenfor rettssalen: «Jeg vil ikke samarbeide hverken med denne eller andre storjuryer.» Dommer Trenga responderte med å beordre at Manning skulle bøtlegges $ 500 dollar per dag i 30 dager, og deretter $ 1 000 per dag.

Mannings stillingstaken for sine prinsipper over sine personlige interesser har resonert med allmennheten over hele verden, og er underliggende for uttømmingen av økonomisk støtte for å få dekket hennes bøter og levekostnader. På samme måte er det nettopp Mannings selvoppofrelse og besluttsomhet som har besørget henne den amerikanske regjeringens hat og brutale behandling.

Responsen på GoFundMe-kampanjen de siste dagene var lik den i mai 2017, som ble lansert etter Mannings løslatelse fra Fort Leavenworth Disciplinary Barracks, der hun hadde vært misbehandlet og holdt i isolert innesperring i mer enn seks år. Da hun ble løslatt ble Manning kalt en forræder av Donald Trump, og andre politiske og militære størrelser hevdet uten begrunnelse at hun «utsatte amerikanske liv for risiko» gjennom sine eksponeringer.

Til tross for forsøkene på demonisering, som ble forsterket av foretaksmediene, viste den gangens innsamlingskampanje den betydelige offentlige støtten for Manning, da det i løpet av tre måneder ble innsamlet mer enn $ 175 000 fra 4 200 bidragsytere.