Modi-regjeringen undertrykker desperate migrantarbeidere under den katastrofale koronavirusnedstengingen

Av Wasantha Rupasinghe og Keith Jones
3 April 2020

Mennesker på tvers av India, og rundt om i verden, har blitt sjokkerte og opprørte over bildene av fattige migrantarbeidere fanget opp i den indiske regjeringens planløse og sosialt hensynsløse landsdekkende 21-dager-nedstenging grunnet koronaviruspandemien.

Uten forhåndsvarsel, og som raskt nok kom klart for dagen, uten noen seriøse forberedelser, kunngjorde Indias statsminister Narendra Modi kvelden den 24. mars at fra midnatt av samme kveld skulle landets 1,37 milliarder innbyggere – med noen få, uspesifiserte unntak – pålegges å holde seg innedørs i sine hjem, for de påfølgende tre ukene.

Modi, som leder den høyreorienterte BJP-regjeringen [Bharatiya Janata Party], ga ingen forklaring på hvordan folk skulle få skaffet seg mat, og i Indias utallige landsbyer og små brakkebyer heller ikke vann, mens de skulle være under nedstenging. Han sa heller ikke hvordan de mer enn 90 prosent av Indias arbeidere som jobber i den uregulerte «uformelle sektoren», vanligvis ikke for mer enn det nødtørftigste livsopphold, skulle kunne skaffe seg mat og ande livsnødvendigheter dersom de måtte gå tre uker uten arbeid og uten lønn.

Først den 26. mars tok regjeringen seg bryet med å kunngjøre ei mager bistandspakke. Mye av denne består av utdelinger av basismatvarer lovet for flere uker, og sågar for måneder, og minimale økninger av bistandmidler som utbetales under eksisterende programmer for fattigdomsbekjempelse, eller av lønna for de som faller inn under Den nasjonale sysselsettingsgarantien for familier på landsbygda. Som en understrekning av den lemfeldige og uredelige karakteren av BJP-regjeringens bistandstiltak inkluderte den helt vilkårlig utlegg fra delstatsregjeringer som disse ikke hadde forpliktet seg til, for å få blåst opp overskriftsbeløpet av tilgjengeliggjorte midler. Likevel utgjør sentralregjeringens bistandspakke på INR 1,7 lakh crore rupee (US$ 22,5 milliarder / NOK 231,84 milliarder) bare litt mer enn 1 200 rupi per innbygger, eller anslagsvis NOK 161,75.

Fattige arbeidende mennesker har måttet ty til desperate tiltak der de har blitt etterlatt til å klare seg på egen hånd av en kaldhjertet og kriminelt uaktsom regjering og styringselite.

Dette er eksemplifisert av situasjonen for Indias migrantarbeidere, som gjør sin daglige dont i byggebransjen, tekstilproduksjonen, eller som dagarbeidere og hushjelper, der Modis nedstenging nå har kastet dem ut i det uvisse.

Uten arbeid, penger og i mange tilfeller heller ikke husly, fordi de sov på deres arbeidsplasser eller fordi de ikke lenger har råd til de tragiske, provisoriske brakkeboligene, har millioner av migrantarbeidere, noen ganger med barn på slep, flyktet fra Delhi og bysentrene i Maharashtra og Gujarat, for å vende tilbake til sine herkomstlandsbyer. Og siden all jernbane- og busstransport har blitt nedstengt går de til fots på deres vei hjem – i noen tilfeller barbeinte.

Tragisk nok risikerer de å bringe med seg koronaviruspandemien fra Indias bysentre til landsbyene der flertallet av Indias befolkning fortsatt lever, og hvor ikke engang de aller mest rudimentære helsefasiliteter eksisterer.

Etter å ha skapt dette marerittet har Indias høyreekstreme hindusjåvinistiske regjering og statsapparat respondert på sin typisk brutale og bøllete måte.

I frykt for sosial uro, der migrantarbeidernes forflytninger svulmet opp til den største migrasjonen siden den kommunalistiske splittingen [Partition] av subkontinentet i 1947 til India og Pakistan, kunngjorde flere statsregjeringer, deriblant i Uttar Pradesh og Delhi, at de ville organisere busser som kunne skysse arbeiderne hjem til deres landsbyer. Men disse tiltakene ble organisert på sparket og førte til kaotiske scener der tusener, i noen tilfeller titusener, samlet seg til menneskemengder som en masse kavet og klamret etter buss-seter – og gjorde ytterligere hån av Modi-regjeringens påstand at dens improviserte nedstenging var nøkkelen til å få pålagt den «sosiale distanseringen» påkrevd for å bryte kjeden av koronavirusinfisering.

Etter denne fiaskoen utstedte sentralregjeringens innenriksdepartement på søndag et direktiv om at migrasjonen måtte stoppes, med den konsekvens at alle som allerede var underveis ble blokkert fra å krysse delstatenes grenser.

Dette førte snart nok flere steder til sammenstøt mellom arbeidere og politi. Under én slik tiltredelse støtte rundt 500 tekstilarbeidere i Surat i Gujarat sammen med politiet, der sistnevnte skjøt tåregass mot dem for å forhindre at de skulle begi seg ut på den videre valfarten til sine landsbyer.

Arbeidere som i noen tilfeller hadde reist hundrevis av kilometer – for, som de gjentatte ganger har fortalt pressen i angstfylte toner, å kunne unnslippe sult og hungersnød – har blitt møtt med fiendtlighet fra myndighetenes side.

Spesielt uhyrlig var behandlingen som ble ei gruppe migrantarbeidere til del da de ankom Bareilly, en by på mer enn én million ca. 250 kilometer øst for Delhi. Som dokumentert på en video som har blitt spredd viralt tvang lokale kommunearbeidere og brannvernere ikledd verneutstyr disse migrantene, noen med all sin bagasje bundet på ryggen, til å sette seg ned på huk. Deretter ble de sprayet med en natriumhypokloritt-oppløsning vanligvis brukt som blekemiddel, og som Bareilly anvender som desinfeksjonsmiddel ved rengjøring av byens busser. Byadministrasjonen, som beordret aksjonen, har opprettholdt deres forsvar av tiltaket som nødvendig og forebyggende. Dr. Rajan Naringrekar, en insektmiddeloffiser for Mumbais byregjering, avslørte imidlertid deres tåpelige påstander om at desinfeksjonsmidlet er harmløst. «Det kan forårsake kløe eller svie, og er ikke godkjent for bruk på mennesker,» uttalte han til Indian Express.

Modi-regjeringens respons på koronaviruset er i tråd med dens rolle som en håndhever for indisk big business – totalt hensynsløs og fiendtlig innstilt overfor Indias arbeideres og sliteres interesser og aspirasjoner. I løpet av sine nesten seks år ved vervet har den ført tilsyn med brutale innstramminger, samtidig som den promoterer privatiseringer, dereguleringer og mer utstrakt anvendelse av kontraktsarbeid, og den har integrert India stadig dypere inn i Washingtons militær-strategiske offensiv mot Kina.

Inntil den plutselige kunngjøringen av en landsdekkende nedstenging fra midnatt den 24. mars, var BJP-regjeringens tiltak for å begrense og kontrollere pandemien nesten utelukkende fokuserte på forbud innført mot utenlandske reisende. Til tross for et tiltakende utrop fra medisinske spesialister nektet den imidlertid å organisere noen systematisk testing, og til-og-med nå, midt under en landsomfattende nedstenging, nekter den hardnakket å etterfølge Verdens helseorganisasjons påbud til alle regjeringer om å prioritere massetesting og kontaktsporing. Dr. R. Gangakhedkar, fra Det indiske rådet for medisinsk forskning [Indian Council of Medical Research], uttalte på onsdag at India til da hadde gjennomført Covid-19 tester på hele 47 951 mennesker.

Selv om antallet bekreftede tilfeller har steget de siste dagene, der det på onsdag ble meldt 370 nye tilfeller og tre dødsfall, opprettholder indiske myndigheter sine offentlige påstander at det ikke er noen «lokalsamfunnsoverføring». En talsperson for regjeringen hevdet imidlertid, der han denne uka argumenterte for Høyesterett for å få opprettholdt regjeringens bestrebelser for å få blokkert migrantarbeidernes forflytning, at det er mulig at tre-av-ti migrantarbeidere er infiserte!

Med tanke på Indias tette befolkningsstruktur, massefattigdommen og det falleferdige urbane helsevesenet og den tilnærmet ikke-eksisterende folkehelseinfrastrukturen på landsbygda, er koronavirus unektelig en forferdelig trussel og fare. Men Modi-regjeringens handlinger, deriblant dens katastrofale nedstenging, har flerfoldiggjort trusselen mange ganger.

Utvilsomt var en viktig faktor for Modi-regjeringens dreining fra hoverende å påstå at India var et eksempel for regionen og for verden i kampen mot viruset, ved å pålegge den 21-dager-lange nedstengingen, den kalkylen at det kunne tjene hans kommunalistiske og autoritære politiske agenda. I månedene før nedstengingen hadde Modi-regjeringen blitt skaket av masseopposisjon mot dens antimuslimske statsborgerskapslov (CAA; Citizenship Amendment Act) og av den voksende arbeiderklassemotstanden mot dens innstramminger og fattigdomslønninger.

Bemerkelsesverdig henvendte regjeringen seg på onsdag til Indias Høyesterett for å be domstolen sanksjonere sensur av rapportering om Covid-19 pandemien. Ifølge en rapport publisert av Komiteen til beskyttelse for journalister, har regjeringen begjært domstolen om å utstede et «direktiv til nyhetskilder om å avstå fra å publisere Covid-19-relaterte nyheter uten godkjenning fra regjeringen».

Denne folkehelse- og sosioøkonomisk krisen som nå henger faretruende over India skyldes ikke ene og alene Modi-regjeringens og partiet BJPs fiasko, men representerer også indisk kapitalismes og alle dens politiske representanters fallitt.

Over mange tiår har påfølgende regjeringer, både den sentrale og de på delstatsnivå, opprettholdt helseutleggene på knapt mer enn én prosent av BNP. Takket være pro-investor-politikken som har vært fulgt av alle deler av det politiske etablissementet, fra BJP og Kongresspartiet til de stalinistiske kommunistpartiene CPM og CPI, har hundrevis av millioner mennesker – landlige slitere og store deler av arbeiderklassen – faktisk ingen tilgang til helsetjenester i normale tider, enn si under en pandemi. Hundretalls millioner andre borgere gjør store finansielle oppofrelser, alle bortsett fra de mest privilegerte delene av middelklassen, de rike og Indias nyslåtte milliardærklasse på 120-pluss individer, blant annet ved at de pådrar seg massiv gjeld for å få kjøpt seg tiltrenkt omsorg fra lappeteppet av et privat helsevesen, med privatsektoren i India som står for 82 prosent av alle polikliniske legebesøk, og betjener 58 prosent av alle sykehusinnlagte pasienter.

Anbefalte uttalelser om koronaviruspandemien

Arbeiderklassen, sosialisme og kampen mot pandemien

[2. april 2020]

Koronaviruspandemien og perspektivet for sosialisme

[31. mars 2020]

Hvordan bekjempe COVID-19 pandemien: Et handlingsprogram for arbeiderklassen

[18. mars 2020]