Den britiske regjeringen løslater tusenvis av fanger, men holder Julian Assange innesperret og i fare

Av Thomas Scripps
7 April 2020

Som respons på koronaviruskrisen har det britiske justisdepartementet (MoJ) kunngjort planer for tidlig løslatelse av opptil 4 000 fanger i England og Wales – i underkant av 5 prosent av den totale fengselsbefolkningen. De utvalgte «lavrisikofangene», som soner de siste to månedene av sine dommer, vil få elektronisk merking og bli tillatt tilbake ut i befolkningen for å lette fengselsvesenets overbefolkning.

Men MoJ bekreftet overfor nyhetsbyrået Australian Associated Press at WikiLeaks-grunnleggeren Julian Assange ikke ville bli løslatt, med den forvridde og hevngjerrige begrunnelsen at han «ikke soner en forvaringsstraff» og derfor ikke er kvalifisert i henhold til lovgivningens betingelser.

Assange blir for tiden holdt i varetekt – det vil si at han ikke er siktet for noen forbrytelse, og heller ikke soner noen dom i Storbritannia – i maksimalsikkerhetsfengselet Belmarsh Prison i London. Han er halvveis gjennom en rettslig utleveringshøring for å beslutte om hans utlevering til USA, der han står overfor en rekke siktelser etter spionasjeloven, med en potensiell kombinert dom på 175 år.

Assange i Belmarsh Prison, en eller annen gang etter hans arrest den 11. april i fjor

MoJ har i realiteten besluttet at fordi Assange er en uskyldig mann, må han forbli i fengselet og med alvorlig fare for hans liv. Regjeringens løfter om «robuste planer» for å redusere spredningen av viruset gjennom fengselssystemet blir motsagt av en rask spredning av bekreftede og mistenkte tilfeller i fengsler over hele landet.

Per lørdag hadde 88 fanger testet positivt for Covid-19 på tvers av 29 fengsler, i tillegg til 15 fengselsansatte fra ni fengsler, hvilket betyr at viruset allerede er til stede i minst en fjerdedel av anstaltene i England og Wales. Ytterligere 1 200 fanger antas å ha gått til selv-isolering, og det samme har rundt 8 000 fengselsansatte – en fjerdedel av totalen. Assanges juridiske team rapporterte forrige tirsdag at blant dem var 200 ansatt ved Belmarsh.

Tre fanger smittet med viruset er allerede døde, to av dem i fengselet HMP Littlehey i Cambridgeshire.

Advokat Simon Creighton, som har klienter i Littlehey, sa til BBC Newsnight: «Hvis du tenker på hvordan cruiseskip har blitt sett på som petri-skåler, da er fengslene omtrent 1 000 ganger verre. Noe av kontakten jeg har hatt med fanger denne siste uka har vært skremmende.»

Lørdag ble det rapportert at to fengselsansatte ved fengselet Pentonville i Nord-London også var døde med Covid-19-infeksjoner.

Assange lider en kronisk lungetilstand og har fått sin helse systematisk ødelagt av mange års vilkårlig internering og psykologisk tortur.

Etter at kausjon ble nektet ham den 16. mars skrev kampanjegruppa Doctors for Assange et åpent brev signert av 200 leger, som advarte: «Julian Assanges liv og helse er i økt risiko på grunn av hans vilkårlige forvaring under denne globale pandemien. Denne trusselen vil bare vokse etter hvert som koronaviruset sprer seg.»

Dr. Stephen Frost, en talsperson for Doctors for Assange, sa til WSWS: «Denne kafkaeske og sadistiske avgjørelsen fra den britiske regjeringen må motarbeides av alle leger. Det markerer en fortsettelse av den vedvarende psykologiske torturen av Julian Assange, som professor Nils Melzer, FNs spesialrapportør om tortur, avdekket i mai 2019. Mr. Assanges liv er i alvorlig fare.»

Nå sist fredag skrev psykiateren dr. Duncan B. Double, medgründer av Critical Psychiatry Network, en skarp uttalelse for Critical Psychiatry, der det ble konkludert: «Den psykologiske torturen av Julian Assange må ta slutt. Hans mentale tilstand setter ham i fysisk risiko for å dø.»

Dagen etter gjentok et dokument skrevet av den kliniske psykologen dr. Lissa Johnson, som også var signert av 21 psykiatere og psykologer, at den fysiske skaden påført Assange av hans psykologiske overgrep var å forstå som følgende:

«Via immunosuppressive og hjerte-kar-mekanismer forårsaker vedvarende og kronisk aktivert stressfysiologi følsomhet for en rekke potensielt katastrofale sykdommer og helseskader ... Med for eksempel kronisk og alvorlig stress, og kronisk forhøyede nivåer av stresshormonet kortisol, kan både immunceller og hjerneceller fysisk selvdestruere, en prosess kjent som apoptose ... Cortisol utøver også andre veldokumenterte immunsuppressive effekter, som svekker kroppens evne til å bekjempe sykdom ...»

Det er bare én konklusjon som kan trekkes fra disse sammenhengene. Den britiske regjeringen er fast bestemt på å se Assange død. Det som taler for hans løslatelse etter alle reelle standarder for rettferdighet er overveldende.

Grunnleggeren av WikiLeaks er én av bare to fanger som for tiden blir holdt fengslet i Belmarsh i varetekt, i påvente av at en utleveringshøring avsluttes for åpenbart ikke-voldelige «forbrytelser» – faktisk for eksponeringen av krigsforbrytelser.

Nå sist søndag markerte 10-årsdagen for WikiLeaks’ publisering av videoen Collateral Murder [Følgeskademord] som viser det helt vilkårlige drapet av ubevæpnede sivile – deriblant to journalister – av et team av to amerikanske Apache-angrepshelikoptre, i bydelen Al-Amin al-Thaniya i Bagdad.

Distriktsdommer Vanessa Baraiters beslutning i september 2019 om å fastholde Assange – den mest berømte politiske fangen i verden – i varetekt på grunnlag av en «fluktrisiko», var skandaløs. Hennes avslag på å innvilge ham kausjon med samme begrunnelsen for to uker siden, under omstendigheter av en nasjonal nedstenging, var en grusom farse. Assanges helsetilstand setter ham helt klart og tydelig i kategorien høyrisiko for koronaviruset.

Fullføringen av hans utleveringshøring, som er planlagt gjenopptatt den 18. mai og med minst tre ukers varighet, vil etter all sannsynlighet bli utsatt. Faren for at han pådrar seg en livstruende sykdom øker nå for hver dag som går.

Assanges desperate situasjon krever et presserende svar til tross for alle vanskeligheter forbundet med pandemien og nedstengningen. Dr. Johnsons nylige artikkel konkluderer: «Skulle Julian Assange dø i fengsel, enten det skyldes koronavirus eller et annet katastrofalt helseutfall, vil vi ha blitt et samfunn som torturerer ihjel journalister, offentlig og straffefritt, som en advarsel for alle.»

Ingen innsats kan skånes i kampen for å redde livet til den mest betydningsfulle journalisten i det 21. århundre. Komitéer for hans forsvar må organiseres blant kolleger, klassekamerater og naboer, med bruk av alle mulige kommunikasjonsmidler og muligheter for organisering, med kravet at han øyeblikkelig løslates fra Belmarsh fengsel.