Trump eskalerer antiKina-kampanjen

Av Peter Symonds
1 June 2020

USAs president Trump eskalerte på fredag dramatisk sin hensynsløse antiKina-kampanje over hele linja, og gjorde det klart at en farlig konfrontasjon mellom de to landene er så godt som uunngåelig.

På pressekonferansen på fredag erklærte Trump ikke bare at hans administrasjon ville fullstendig revidere Hong Kongs spesialstatus under amerikansk lov, med vidtrekkende implikasjoner for Hong Kong og Kina. Han lanserte også en tirade av beskyldninger og løgner – fra falske påstander om at Beijings «cover-up» var ansvarlig for den globale Covid-19-pandemien, til hans ofte gjentatte handelskrig-demagogi om at Kina i årtier har «svindlet» den amerikanske økonomien.

Trumps bemerkninger etterfulgte Den nasjonale folkekongressens (NPC) vedtak på torsdag av en nasjonal sikkerhetslovgivning som dekker Hong Kong, som fremprovoserte nye protester i Hong Kong. Den amerikanske utenriksministeren Mike Pompeo satte scenen for Trumps kunngjøring ved tidligere i forrige uke formelt å erklære at Hong Kong ikke lenger hadde «en høy grad av autonomi», som banet vei for straffende tiltak.

Den kinesiske lovgivningen er utvilsomt antidemokratisk, og den vil bli brukt til å intimidere og arrestere kritikere og politiske opponenter i Hong Kong, under vidtrekkende juridiske bestemmelser som berettiger undertrykking på grunnlag av påstander om terrorisme og utenlandsk påvirkning. Den amerikanske intervensjonen har imidlertid ingenting å gjøre med å forsvare Hong Kong-befolkningens demokratiske rettigheter, men er del av den intensiverende amerikanske kampanjen for å undergrave Kina, som Washington anser som en trussel mot USAs globale dominans.

Trump hyllet Hong Kong som et «fritt samfunn» og «en frihetens bastion», men den tidligere britiske kolonien ble faktisk levert tilbake til Kina i 1997. Demokratiske rettigheter i Hong Kong har alltid vært begrenset. Kina overtok og videreførte britenes koloniale styreformer – den ikke-valgte britiske koloniguvernøren ble lokalregjeringens øverste utøvende, utnevnt av en pro-Beijing-komité, og de begrensede valgene av byens lovgivende råd forble på plass.

Washington har en lang historikk for selektivt å heve «menneskerettighets»-banneret som påskudd for å gå for aggresjonskriger i Midtøsten, og for regimeendringsoperasjoner for å få installert pro-amerikanske marionetter. Det ubehøvlede hykleriet i Trumps kommentarer om Hong Kongs frihet understrekes av den enorme politimobiliseringen for å undertrykke demonstrasjoner i Minneapolis og andre amerikanske byer over politidrapet av George Floyd. Trump ga effektivt sett politiet lisens til å skyte på demonstranter da han tvitret: «Når plyndringen starter, da starter skytingen.»

En lov fra 1992 slo fast at USA ville fortsette å behandle Hong Kong, etter at byen kom tilbake til kinesisk styre, på samme måte som da den var en britisk koloni. Selv om han ikke ga noen detaljer på fredag, kunngjorde Trump at han ville iverksette tiltak som «vil påvirke hele spekteret av avtaler vi har med Hong Kong» og som ville omfatte «tiltak for å tilbakekalle Hong Kongs fortrinnsbehandling som en eget toll- og reiseregion fra resten av Kina.»

Hong Kongs spesialstatus i henhold til amerikansk lovgivning, så vel som opprettholdelse av britisk handelslovgivning innen rammeverket av «ett land, to systemer», gjorde det mulig for byen å beholde sin status som et viktig økonomisk knutepunkt, og en base for globale storselskapers operasjoner i Kina. Trumps beslutning truer med å undergrave Hong Kongs økonomi, som vil ramme arbeiderklassen hardt.

Trump antydet at hans administrasjon systematisk ville strippe Hong Kong for byens spesialstatus hva angår handel og økonomiske bånd med USA, og med hensyn til utleveringer og reisearrangement. Dette truer også Hong Kongs spesialstatus for tilgang til såkalt dual-use utstyr, dvs. leveranser av produkter for dobbelt anvendelse som kan ha militære anvendelser.

Trumps kunngjøringer går langt utover det umiddelbare anliggendet Hong Kong. Han anklaget igjen Kina – uten et fnugg av bevis – for å være ansvarlig for den globale koronaviruspandemien og de enorme dødstallene. Han gjentok sine forlangende om «svar» fra Kina om det han igjen provoserende kalte «Wuhan-viruset», i et ytterligere forsøk på å avlede oppmerksomheten fra sin egen administrasjons kriminelle uaktsomhet, som har ført til mer enn 100 000 dødsfall i USA.

Trump benyttet anledningen til igjen å klandre Verdens helseorganisasjon (WHO), og hevdet absurd at Kina hadde «total kontroll» over organisasjonen. Etter tidligere å ha suspendert USAs engasjement i WHO, erklærte han så at USA ville trekke seg fullstendig ut av organisasjonen, med øyeblikkelig virkning, for ikke å ha etterkommet hans mobbende forlangender om «reform». Hans handlinger er en trussel mot enhver internasjonal organisasjon som ikke faller inn på linje med amerikanske interesser.

Trump langet ut mot Kina og erklærte at landet hadde «svindlet USA som ingen noen gang før har gjort» og «sløyd» den amerikanske industrien – en klar advarsel om at han vil treffe ytterligere straffende handelskrigstiltak med sikte på å få undergravd den kinesiske økonomien og landets storselskaper. De siste ukene har Det hvite hus kunngjort nye sanksjoner med sikte på å få ødelagt den kinesiske telekommunikasjonsgiganten Huawei, ved å kutte av tilgangen til viktige high-end halvlederbrikker.

Den amerikanske presidenten fordømte også Kinas angivelige industrispionasje, og kunngjorde nye tiltak for å forhindre kinesiske studenters inntreden til USA, som hevdes å være sikkerhetsrisikoer for landet. New York Times rapporterte tidligere i forrige uke at amerikanske embetsrepresentanter hadde bestemt seg for å videreføre sperring eller kansellering av visa – et trekk som kan ramme tusenvis av studenter.

Mens Trump ikke dvelte ved anliggendet er hans beskyldning om at Beijing «ulovlig hevder territorium i Stillehavet» og truer navigasjonsfriheten, en utvidelse av hans aggressive antiKina-kampanje fra de diplomatiske og økonomiske sfærene og over til de militære. I løpet av de siste månedene har den amerikanske marinen økt sine provoserende «navigasjonsfrihet»-operasjoner i Sør-Kinahavet og i Taiwansundet – handlinger som potensielt kan utløse sammenstøt i disse sensitive strategiske områdene for Kina.

Det kinesiske utenriksdepartementets talsmann Zhao Lijian erklærte, på spørsmål om Trumps forestående pressekonferanse, at USA burde slutte å blande seg inn i Kinas interne anliggender, og i Hong Kong. Han advarte: «Kina vil treffe alle nødvendige tiltak for å slå tilbake dersom den amerikanske siden er fast bestemt på å skade Kinas interesser.»

Trumps uttalelser var imidlertid ikke begrenset til Hong Kong. Hans feiende raljering mot Kina på alle fronter kan bare føre til en rask opptrapping av spenninger mellom de to atomvåpenmaktene, der Beijing forsøker å forsvare sine økonomiske og strategiske interesser. Som på 1930-tallet har Washingtons demonisering av Beijing og de amerikanske handelskrigstiltakene en egen logikk – pådrivet i retning av en katastrofal militærkonflikt som truer menneskehetens fremtid.