Journalister avslører CIA-spioneringen på Assange, og krever hans frihet

Av Oscar Grenfell
16 June 2020

Et nettmøte sist lørdag besørget ytterligere informasjon om den ulovlige overvåkningsoperasjonen mot Julian Assange mens han var en politisk flyktning i Ecuadors London-ambassade.

Spioneringen, klart orkestrert av US Central Intelligence Agency (CIA), var del av heksejakta som kulminerte i WikiLeaks-grunnleggerens arrestering av det britiske politiet i april i fjor. Det understreker illegaliteten som ligger til grunn for den britiske rettsforhandlingene om hans utlevering til USA, der Assange står overfor livsvarig fengsling for å ha avslørt amerikanske krigsforbrytelser.

Arrangementet var det seneste av «Free the Truth»-møter arrangert av den britiske akademikeren Deepa Driver, som del av kampanjen for Assanges frihet. Det ble arrangert sammen med gruppa Don't Extradite Assange [Ikke utlever Assange] og også sendt direkte på Consortium News.

Møtet begynte med en forhåndsinnspilt melding fra Jennifer Robinson, en av Assanges forsvarsadvokater, som bemerket at overvåkningen av møter mellom WikiLeaks-grunnleggeren og hans juridiske team var et brudd på advokat-klient privilegiet. Nils Melzer, FNs spesialrapportør om tortur, gjentok sin advarsel om at Assange ikke har noen utsikter til en rettferdig rettssak dersom han skulle bli sendt til USA.

En diskusjon mellom Assange og advokat Geoffrey Robertson som UC Global illegalt spionerte på

Driver, som var møteleder, meldte «solidaritet» til de internasjonale massedemonstrasjonene som ble utløst av det brutale amerikanske politimordet på George Floyd. Som WSWS har bemerket har de samme statlige institusjonene som har angrepet demonstranter i USA og rundt om i verden, vært spydspissen for forsøket på å få brakt Assange til taushet, fordi han bidro til å avsløre militærets overgrep, og annen statsvold. Dette viser den dype, vedvarende relasjonen mellom det eskalerende angrepet på demokratiske rettigheter, medregnet på pressefriheten, og forsøk fra regjeringer på å få undertrykt titakende sosial og politisk opposisjon.

Temaet for møtet ble satt av forrige måneds avsløringer i en Grayzone-artikkel forfattet av Max Blumenthal, der han beskrev de omfattende forbindelsene mellom de som spionerer på Assange og figurer tette med den amerikanske administrasjonen til president Donald Trump, og med CIA.

Under møtet redegjorde Blumenthal for sine funn, delvis basert på rettsdokumenter i en spansk rettssak anlagt av Assange mot sikkerhetsselskapet UC Global. Assange og hans advokater hevder at UC Global, som var kontrahert av den ekvadorianske regjeringen for å forvalte sikkerheten ved landets ambassade i London, inngikk en hemmelig avtale med CIA om å overvåke Assange.

Blumenthal forklarte at avtalen ble innledet i 2016, da UC Global-direktøren David Morales deltok på en sikkerhetsmesse i Las Vegas. Morales møtte angivelig medlemmer av sikkerhetsteamet til Las Vegas Sands, et kasino- og ferieboligselskap eid av milliardæren Sheldon Adelson, som fungerte som en formidlingskanal for de amerikanske etterretningstjenestene.

Sheldon Adelson i 2020 [Foto: Wikimedia Commons]

Adelson er en fremtredende Republikaner-donor og tilhenger av Trump. Dokumenter som ble avdekket av Blumenthal indikerer at Las Vegas Sands tidligere har blitt brukt som frontseslskap for CIA-operasjoner, med amerikanske etterretningsagenter som har anvendt selskapets Macau-kasino for å spionere på, og sette opp kinesiske embetsrepresentanter allerede fra 2010.

Blumenthal siterte vitnesbyrd fra tidligere ansatte i UC Global, som avslørte at Morales ble rekruttert av Zohar Lahav, en israelsk-amerikaner som var Adelsons øverste livvakt. Lahav jobbet under Brian Nagel, en tidligere assisterende direktør for den amerikanske sikkerhetstjenesten Secret Service, som har mottatt offisielle utnevnelser fra CIA. Nagel hadde tidligere arbeidet i sikkerhetsvaktene til presidentene George H.W. Bush og Bill Clinton, og med utenlandske sikkerhetstjenester, som understreker hans regjeringskontakter på høyt nivå.

Som en ytterligere indikering av den amerikanske regjeringens rolle i orkestreringen av spioneringen falt overvåkingen sammen med WikiLeaks’ eksponering av globale CIA-hackingoperasjoner tidlig i 2017. I februar samme år reiste Morales til Alexandria, Virginia, CIAs hovedkvarter.

Da han kom tilbake til Spania instruerte han sine UC Global-ansatte om å installere skjulte kameraer og mikrofoner i Ecuador-ambassaden i London og å samle inn data om alle Assanges besøkende. Han beordret at det skulle settes opp en live-feed av overvåkningsmaterialet for «våre amerikanske venner». Det ville ha gjort det mulig for den amerikanske staten å få spionert på Assanges forberedelser til hans forsvar mot de amerikanske anklagene om spionasje, som han nå står overfor.

UC Global var også angivelig involvert i «aktive tiltak» for å få ødelagt Assange.

Som et eksempel forklarte Blumenthal at Assange den 20. desember 2017 møtte Rommy Vallejo, sjefen for den ekvadorianske etterretningen. Briefingen var det siste trinnet i en plan for at Assange skulle kunne forlate ambassaden på 1. juledag, sammenfallende med en redusert tilstedeværelse av det britiske politi utenfor bygningen. Assange skulle anvende beskyttelser som inngår i Wien-konvensjonen, ved å bli utnevnt som diplomat for Ecuador, eller en sympatiserende regjering, eksempelvis Serbia eller Bolivia.

Et døgn senere, den 21. desember, utstedte det amerikanske justisdepartementet en internasjonal arrestordre for Assange, og fikk med det skrinlagt planen, i et trekk klart basert på UC Globals overvåkning.

Blumenthal forklarte: «Det er viktig å detaljere hva som skjedde i desember 2017, fordi dette var slutten på ett kapittel, der Julian faktisk kunne ha forlatt ambassaden og dermed ville denne sagaen ville ha vært avsluttet, men det gjorde han ikke. Det var nettopp på grunn av denne spioneringsoperasjonen.»

Max Blumenthal uttaler seg under møtet

Blumenthal detaljerte andre operasjoner, deriblant overvåkingen av Baltasar Garzón, lederen for Assanges internasjonale juridiske team. Uker etter at UC Global-operativer fulgte ham ble Garzóns spanske kontor den 18. desember 2017 brutt inn i av tre hettekledde menn. De så ut til å være på jakt etter dokumenter. Omtrent på samme tid ble en ekvadoriansk embetsrepresentant utsatt for et ran, og truet med pistol, da han bar med seg dokumenter knyttet til Assanges forsøk på å få forlatt ambassaden.

For sine underordnede hadde Morales luftet planer om at ambassadedører kunne bli etterlatt åpne for å muliggjøre en kidnapping av Assange, og han diskuterte også muligheten for å forgifte WikiLeaks-grunnleggeren. Da det spanske politiet gjennomsøkte Morales’ hus i fjor, fant de to håndvåpen uten serienummer.

Blumenthal sa at Morales hadde beskrevet seg selv som en «ekte leiesoldat», og hadde gjordt det klart at han utførte ordre fra sine amerikanske bakmenn. Det som hadde blitt avslørt var «en global kriminell ring, åpenbart drevet av CIA, mot advokater, mot journalister, som fullstendig undergraver ytringsfriheten rundt om i hele verden, alt for å ødelegge en utgiver som hadde beskjemmet dem.»

Den tidligere ekvadorianske diplomaten Fidel Narvaez fortalte møtet at «det viktige med Max’ etterforskning er at vi kommer til de større kriminelle, til de øverste mestrene for hele denne saken.» Mens Adelson var en «mellomstor fisk», var «den store fisken» i operasjonen USAs utenriksminister Mike Pompeo, som i 2017 var CIA-direktør, og andre senior embetsrepresentanter i Trump-administrasjonen.

Narvaez bemerket at UC Global-spioneringen ikke bare krenket rettighetene til Assange, men også de til dusinvis av advokater, politikere, journalister og kjendiser som besøkte ambassaden. Selskapet spilte også en sentral rolle i spredningingen av falske påstander om at Assange var en «vanskelig gjest», og angivelig hadde sammenstøt med ambassadepersonalet.

Den italienske gravejournalisten Stefania Maurizi forklarte at UC Global hacket seg inn i hennes mobiltelefon og arbeidsdata, da hun hadde møter med Assange ved ambassaden. Hun plasserte sikkerhetsselskapets operasjoner i sammenheng med en langvarig kampanje fra den amerikanske staten, som hadde startet i 2008, for å få ødelagt WikiLeaks ved å søke å forhindre at organisasjonen fikk kommunisert sikkert med sine kilder.

Stefania Maurizi uttaler seg under møtet

Under nettarrangementet kommenterte Blumenthal at blant de viktigste aspektene ved hans etterforskning var den dempede responsen fra foretakspressen. «Ingen hovedstrømsjournalister turte å ta i denne historien,» forklarte han. Dette inkluderte New York Times og Washington Post, som hadde sett deres egne reportere utspionert av UC Global ved ambassaden. Blumenthal bemerket at hadde den russiske regjeringen til Vladimir Putin gjennomført en tilsvarende spioneringsoperasjon, da ville det ha vært forsidenyheter.

Medienes medvirkning til forfølgelsen av Assange inkluderer deres taushet om farene han står overfor i maksimalsikkerhetsfengselet Belmarsh Prison, hvor han forblir varetektsfengslet til tross for at han ikke er dømt for noen forbrytelse. Legene har advart om at Assange er spesielt utsatt for koronaviruspandemien som har feid gjennom de britiske fengselsanleggene, som resultat av medisinske anliggender som stammer fra hans ti-år-lange forfølgelse.

Gravejournalisten John Pilger rapporterte på søndag et annet aspekt av den brutale behandlingen av Assange. Han tvitret: «Julian Assange er i isolat, nektet besøkende. For et halvt år siden bestilte han en radio fra fengselkatalogen. En venn sendte ham også en radio, og myndighetene returnerte pakka uåpnet. Til-og-med Beirut-gislene Waite, Keenan og McCarthy fikk høre på radio. Dette er tortur.»