Globalt ramaskrik over politiets voldelige pågripelse av den franske sykepleieren Farida

Av Will Morrow
22 June 2020

Politiets voldelige pågripelse, der de slo og trakk den 50 årige franske sykepleieren Farida etter håret, der hun i Paris forrige tirsdag ettermiddag hadde deltatt i det som er nasjonale protester med krav om økt sykehusfinansiering, har frembrakt berettigede ramaskrik over hele verden.

Den sentrale videoen som viser Faridas pågripelse, og trakasseringene hun ble utsatt for av flere opprørspoliti, har blitt sett mer enn 2,5 millioner ganger. Hendelsen fant sted på Invalides, et populært turistmål i sentrum av Paris, der en protestsamling av tusener av helsepersonell hadde marsjert med krav om økte lønninger, bedre bemanning og sykehusfinansiering, midt under koronaviruspandemien som har tatt livet av mer enn 29 000 i landet.

Den 50-årige sykepleieren Farida C ble forrige tirsdag trakassert og voldelig pågrepet av politiet

Der sykepleieren blir brutalt håndtert av politiet og hun bønnfaller om sin [asmamedisin] ventalin, ser man tre tungt bevæpnede opprørspoliti skyve henne med ansiktet ned i bakken, før de marsjerer henne vekk blødende. I en annen video ser man en politibetjent sette kneet i ansiktet hennes der hun er fremoverbøyd og allerede holdt av to andre betjenter. Som et typisk eksempel på politiets standard modus operandi hører man betjentene i videoen fortelle hverandre: «Ingen vold, vi blir filmet.»

Senere viser en annen video Farida som roper ut til vitner der hun blir ført vekk, og en politibetjent som legger hånda for munnen hennes for å forhindre henne. En demonstrant kan høres rope: «De hindrer henne i å snakke! Dere skal visstnok være politi, ikke den [fascistiske] Militsen!»

Farida ble holdt i varetekt utover kvelden, mens det på sosialmedier ble sammenkalt til en demonstrasjon utenfor det lokale politidistriktet der hun ble forvart. Hashtaggen #LiberezFarida («Løslat Farida») ble bredt delt på Twitter.

Da videoen i løpet av minutter spredte seg på nettet forsøkte forskjellige høyreekstreme kommentatorer å hevde at Farida bare hadde båret hvit frakk i protesten for å posere som helsetjenestearbeider. Den løgnen ble raskt tilbakevist. Hennes datter, journalist for France24 og BFM-TV, re-tvitret videoen med kommentaren: «Denne kvinna, hun er mora mi. Femti år gammel, sykepleier, hun har nå jobbet mellom 12 og 14 timer dagen i tre måneder. Hun ble infisert av koronaviruset. I dag protesterte hun for at hennes lønning skal bli korrekt verdsatt. Hun er astmatiker. Hun hadde på seg sykepleierfrakk. Hun er 1 m 55 cm høy.»

Hennes datter bemerket faren for at hennes mor kunne bli ytterligere trakassert, eller enda verre, i politiets varetekt, der hun refererte til eksemplet Adama Traoré – den 24 år gamle franske ungdommen som ble drept av politiet i 2016, dødsfallet som har inspirert til masseprotester de siste to ukene – der hun la til: «De turte å fortelle meg over telefonen at åpenbart ‘Vet dere ikke hva som skjedde før videoene, men stol på oss. Om hun ikke har gjort noe galt, vil hun bli løslatt.’ Ja, for eksempel Adama Traoré? Selvfølgelig, ‘stol på oss’. Hun er fortsatt arrestert. Ingenting kan PÅ NOEN MÅTE berettige en slik pågripelse. Ikke når man ikke er bevæpnet, er iført sykehusfrakk, når man er 1 m 55 cm høy, og står overfor en robocop.»

Farida ble løslatt senere på kvelden, men har blitt siktet for «opprør», «fornærmelse av politiet» og for vold. Hun har innrømmet å ha kastet noen små prosjektiler mot det sterkt pansrede opprørspolitiet før pågripelsen, og hevdet hun var opprørt over regjeringens oppreden.

Politiovergrepet har tjent til å understreke visse grunnleggende realiteter i det politiske og sosiale livet i Frankrike og internasjonalt.

For det første knuser det Macron-regjeringens allerede diskrediterte pretensjon om at pandemien «forente» hele landet bak frontlinjearbeidere, karakterisert av det kvalmende opptoget av embetsrepresentanter fra partiene som gjennom flere tiår har skåret ned helsebudsjettene der de hver kveld deltok i den faste applausen for landets helsepersonell kl. 20:00. Bak denne fasaden av nasjonal enhet står faktisk diametralt motsatte klasseinteresser. Ved det første tegnet på krav fra det samme helsepersonellet om økte ressurser for sykehusene, for å kunne tillate dem å få bekjempet pandemien og få arbeidet under anstendige og trygge betingelser, er responsen fra styringsklassen og dens politiske representanter naken undertrykking.

Macron-administrasjonens politikk har ikke vært rettet inn på å få bekjempet sykdommen, men derimot å få beskyttet franske selskapsinteresser, blant annet med en garanti på nesten € 400 milliarder [NOK 4 285,4 millarder] for franske selskapers gjeld. Regjeringsadministrasjonen fører nå en tilbake-til-arbeid-politikk som vil føre til ytterligere spredning av det dødelige viruset. Administrsjonen gjør det klart at den ikke vil akseptere noen folkelig motstand mot denne politikken. Beslutningen om å sette inn hundrevis av tungt bevæpnet opprørspoliti mot sykepleiernes nasjonale demonstrasjoner kan bare forstås i denne sammenhengen.

Til tross for massestøtte for lønnsøkning for helsepersonell, og for økt sykehusfinansiering, har Macron-administrasjonen allerede kunngjort at eventuelle lønnsøkninger for sykepleiere vil bli mer enn kompensert av kutt på tvers av helsevesenet. Helseminister Olivier Véran erklærte i forrige måned at regjeringen ville forsøke å få avsluttet det han kalte «tvangstrøyene» som forhindrer ansatte i helsevesenet fra utvidet arbeidstid, som betyr en slutt på 35 timers arbeidsuke. Nedskjæringen av utleggene for helsevesenet anses av styringsklassen å være nødvendig for å få finansiert den massive overføringen av formue fra sosialprogrammer, for finansieringen av de rikes redningspakker.

Pågripelsen av Farida fant sted også i kontekst av den globale bevegelsen av arbeidere og ungdom mot politivold, som ble utløst av drapet på George Floyd i USA. Protestene har utløst en global bevegelse nettopp fordi politivold er et globalt fenomen. Fra Brasil til Frankrike til New Zealand utfører politiet i hovedsak den samme sosiale funksjonen i kapitalistsamfunnet, som forsvarere av styringsklassens interesser mot den arbeidende befolkningen.

Angrepet på Farida, en hvit arbeider med arabisk bakgrunn, er nok en demonstrasjon av at politivoldens mål er arbeidere av alle etniske opphav og hudfarger. I Frankrike selv har de samme politistyrkene som har vært siktemål for demonstrasjoner mot drapet på Adama Traoré, de to siste årene gjennomført masserepresjon av fredelige «gul vest»-protester og arbeiderstreiker, med dusinvis av arbeidere som har fått hender revet av av stun-granater og øyne skutt ut av gummikuler. Som respons på den internasjonalt voksende bevegelsen i arbeiderklassen for sosial likhet, anvender styringsklassen i alle land politivold og bygger opp undertrykkingsstyrkene.