Londons buss-sjåfører lanserer crowdfunding-kampanje for familien til den myrdede franske buss-sjåføren: «Hjelp familien til Phillippe Monguillot!»»

Av Laura Tiernan
27 July 2020

Bussjåfører i London har lansert en innsamlingsaksjon for familien til Philippe Monguillot, en 59-år-gammel buss-sjåfør som ble myrdet i Frankrike etter å ha bedt passasjerer om å overholde nye lover om bruk av ansiktsmasker.

Monguillot ble den 5. juli angrepet i den franske byen Bayonne. Påtalemyndigheten sier at han ble dratt ut fra bussen sin og sparket gjentatte ganger i hodet, etter at han ba fire menn bruke ansiktsmaske for å beskytte passasjerer mot Covid-19. Tre dager senere ble han erklært hjernedød. Hans familie traff den opprivende beslutningen om å slå av livsstøtten.

Ei bølge av sympati etterfulgte Monguillots død. I Bayonne arrangerte hans kone Veronique og deres tre døtre en protest. Etter at ordet bredte seg på sosialmedier fylte den 8. juli mer enn 6 000 mennesker byens gater, iførte hvite skjorter til minne om sjåføren.

Protesten i Bayonne anført av avdøde Philippe Monguillots kone og tre døtre

I Paris, Bordeaux, Strasbourg og andre byer observerte buss-sjåførene ett minutts taushet. Monguillots kolleger i selskapet Chronoplus streiket den uka med krav om bedre beskyttelse, og rammet busstjenester på tvers av Bayonne, Anglet og Biarritz.

London-bussjåfører lanserte crowdfunding-tiltaket for familien Monguillot for to uker siden. Teksten til deres appell forklarer: «Dette tragiske dødsfallet rammet spesielt hardt, med tanke på det faktum at Phillipe Monguillot bare gjorde sin plikt og ville overholde lokale lover og prøvde å gjøre jobben sin ordentlig, for passasjerenes sikkerhet.»

Appellen avsluttes med en oppfordring til internasjonal klassesolidaritet: «Denne innsamlingen er ikke bare personlig, men jeg håper at buss-sjåfører over hele verden kan forene seg om dette. Vi kan vise vår støtte til familien til avdøde Phillipe Monguillot, og hvordan vi alle er sammen i dette.»

Onsdagens angrep på en buss-sjåfør i Bournemouth, sør i England, viser de felles problemene som sjåfører står overfor internasjonalt. Sjåføren ble angrepet av en passasjer som prøvde å gå ombord uten ansiktsmaske. Han slo sjåføren i hodet med en ølboks, og slo ham i bakken før han flyktet. Heldigvis fikk sjåføren bare mindre skader, men uten noen billettør eller annen assistanse er mange sjåfører redde.

Antisosial oppførsel mot sjåfører har tiltatt det siste tiåret, oppildnet av utdypende ulikhet og sosial nød, deriblant psykisk sykdom og rusproblematikk. Men koronavirus konfronterer sjåfører med en langt større trussel, ettersom deres liv bevisst ofres for å beskytte de store transportselskapenes profitter. Sjåfører har blitt tvunget til å jobbe uten grunnleggende personlig verneutstyr (PPE), uten noen regelmessig testing eller kontaktsporing. Da bussarbeidere i London begynte å dø i rekordantall – 33 omkom i april og mai – blokkerte Transport for London (TfL), transportselskapene, og fagforeningen Unite for viktige sikkerhetstiltak og de skjulte informasjon.

Etter hvert som Johnson-regjeringens tilbake-til-arbeid agenda videreføres tiltar disse farene. Crowdfunding-appelen for familien til Philippe Monguillot er et tegn på den voksende motstanden fra den internasjonale arbeiderklassen. Teksten til appellen inneholder ei lenke til World Socialist Web Site-artikkelen om Philippe Monguillots død, som ble publisert på fransk og engelsk. WSWS leses av et økende antall arbeidere fordi nettstedet gir en global sosialistisk strategi for arbeiderklassens kamper, og bryter gjennom de sekteriske og nasjonale splittelsene skapt av kapitalismen.

London-buss-sjåføren som lanserte appellen (som ønsker å være anonym) snakket med WSWS om hvorfor han startet appellen.

WSWS: Hvorfor startet du en crowdfunding-appell for familien til Philippe Monguillot?

RS: Da dette skjedde, traff det meg virkelig hardt. Denne buss-sjåføren gjorde bare jobben sin, og om dette hadde skjedd meg, da ville jeg ønsket at folk ville hjelpe min partner til i det minste å få betalt for en begravelse og hjelpe min familie. Jeg ville bare starte en appell, for å hjelpe denne familien gjennom denne vanskelige tiden.

WSWS: I crowdfunding-appellen skrev du at buss-sjåfører over hele verden er «i dette sammen». Kan du utdype?

RS: Jeg har jobbet i forskjellige land i Europa som buss-sjåfør. For eksempel prøver noen av selskapene i Polen å få sjåførene til å vaske ut bussene etter at de er ferdige, uten å gi dem skikkelig PPE eller relevante rengjøringsmidler. Selskapene bryr seg ikke om sjåførene, og de skaper et fiendtlig miljø for sjåfører å jobbe i.

I Philippe Monguillots tilfelle fortalte de ham at han var ansvarlig for at passasjerer ikke har på seg ansiktsmasker. Og da passasjerene slo ham ned ville det sannsynligvis ikke ha hatt noen konsekvenser, om ikke for den enorme protesten i Bayonne etter hans død. Dét er et stort problem.

WSWS: Kan du forklare mer om hva som skjedde etter Philippe Monguillots død?

RS: To dager etter at han ble lagt inn på sykehus reiste familien deres protest. De ringte rundt til deres venner og disse vennene ringte igjen opp deres venner, og til slutt meldte mange mennesker seg med for å protestere i gatene. Det var foran politiavdelingen i Bayonne, en enorm protest med folk ikledd hvite skjorter til minne om Philippe Monguillot. Da dette kom til mediene begynte politiet til slutt å lete etter utøverne av overfallet.

Fra ei Facebook-gruppe for polske buss-sjåfører vet jeg at nyheten om at Philippe ble drept for å ha prøvd å be passasjerer om å bære ansiktsmaske gikk av med et stort smell. Noen av sjåførene i Polen gikk til streik, og var veldig høylytte for at selskapene skulle håndheve påbudet om ansiktsmasker med tilstrekkelig personell. Så hans død utløste internasjonal forargelse.

På bussene i London har vi ingen hjelp. Transport for London (TfL) sendte ut en pressemelding for omtrent en måned siden der de sa at relevant personale, eksempelvis transportbetjenter og politi skulle håndheve påbudet om å ha på seg masker. Jeg har ikke sett noen av dem én gang på min buss. Når du går på bussene kommer det noen ganger en kunngjøring om at TfL og politiet sjekker busser for bruk av ansiktsmasker, men jeg har ikke sett dem, ikke engang på ei veldig travel rute. Det er farlig for oss og for passasjerene.

WSWS: TfL hevdet at det skulle være grenser for antallet passasjerer, for å sikre sosial distansering. Hva har skjedd med det?

RS: De sa at vi ikke kan håndheve det. Det er umulig for oss. Noen ganger når jeg prøver å håndheve passasjerkapasiteten, blir passasjerene sinte. Jeg har blitt angrepet noen ganger, heldigvis bare muntlig, men TfL gjør ikke noe med det. De ber oss rapportere det de kaller «tunge belastninger» til våre busskontrollører, men de sier bare «ikke plukk opp flere passasjerer». Og når du kommer til neste busstopp og folk vil gå av, er det noen som bare ignorerer deg og vil inn på bussen uansett. TfL bryr seg ikke om passasjerkapasitet, så det er bare sjåførenes problem.

WSWS: Hva er holdningen blant buss-sjåførene om situasjonen de blir tvunget til å jobbe under?

RS: De fleste av sjåførene er ikke spesielt fornøyde med det som skjer. Mange av oss synes det er stor BS det de forteller oss. Den ene dagen sier de: «Masker er ikke nødvendig» og dagen etter forteller de oss at vi må ha masker. Det er ingen konsistens. Jeg føler meg truet for egen sikkerhet.

WSWS: Har du hørt om noen arbeidere som har blitt syke siden gjenopptakelsen av vanlige ruteplaner?

RS: Ledelsen prøver å skjule dette for oss, men vi vet at noen arbeidere ble syke. Situasjonen er virkelig dyster. Ved garasjeterminalen Holloway hører vi anekdotisk at det er mange sjåfører som er syke. De sjekker temperaturen på hver enkelt sjåfør ved inngangen til terminalen. Dette har skjedd siden forrige mandag. Når de begynner å gjøre dét, da betyr det noe, fordi Metroline ikke er kjent for å reagere raskt på noe som helst.

Jeg leste WSWS-artikkelen om selskapets fortielse av dødsfallene i garasjeterminalen Cricklewood [i april og mai], og jeg ble virkelig sjokkert.

WSWS: Hva er din holdning til fagforeningene?

RS: Da jeg rapporterte til vår tillitsvalgte i april at bussene våre ikke blir rengjort ordentlig, ba han meg bare om å fylle ut et kort om bussmangel. Selv om jeg rapporterte det ble ingenting endret. Dagen etter var det igjen rotete i førerkabinen. Jeg måtte selv gjøre den rein. Nå legger de igjen desinfiserende gel i kabinen og forteller oss at alt vi trenger å gjøre er å sprøyte den rundt én gang, så er alt i orden.

De fortalte oss at PPE (personlig verneutstyr) ikke var påkrevd. Hver eneste sjåfør visste at dette var bare fullstendig tull. Ni av ti sjåfører kjøpte sitt eget PPE, og noen av sjåførene ble fortalt av ledere at de ikke burde ha på seg ansiktsmasker fordi det utløser frykt hos passasjerene. Så her er det er en enorm pandemi på gang, og de forteller oss at vi utløser frykt hos passasjerene, samtidig som de ikke bryr seg om helsa vår, eller noe. Fagforbundet var lydhørt for dette. De sa at lederne hadde rett i det. Det er kriminell oppførsel.

WSWS: Hva vil du si til sjåførene om hvorfor de burde donere til crowdfunding-kampanjen?

RS: I utgangspunktet, alle kunne befinne seg i posisjonen til Philippe Monguillot. Jeg mener det er vårt ansvar å vise at vi sjåfører er ei gruppe, og at vi står overfor de samme problemene hver eneste dag. Selv om våre selskaper prøver å fortelle oss at Metroline-sjåfører burde være mot Arriva-sjåfører, og at Arriva-sjåførene burde være mot London Uniteds, så er det ikke sånn. Det er oss mot dem. Dét er hva jeg vil si til sjåførene. At de bare må åpne deres hjerter og hjelpe familien til Phillippe Monguillot.

For å donere til crowdfunding-kampanjen vennligst besøk: https://www.gofundme.com/f/fundraise-in-memory-of-philippe-monguillot