Assange ville ikke få en rettferdig amerikansk rettssak, sier vitne i Old Bailey

Av Thomas Scripps
16 September 2020

Julian Assanges utleveringshøring ble gjenopptatt mandag morgen, etter at en koronavirustest for et medlem av påtalemyndighetens juridiske team viste seg negativ.

Mark Summers QC, en av Assanges advokater, ba distriktsdommer Vanessa Baraitser om å gi en instruksjon som foreskrev bruk av ansiktsmasker for resten av rettsbehandlingen. Hun svarte at myndighetenes veiledning om bruk av masker på offentlige steder i tinghuset Old Bailey «ikke inkluderer domstolens gulv,» før hun sa: «De som ønsker å bruke masker på domstolens gulv, er velkomne til å gjøre det», men «det er ingen forpliktelse å gjøre det, og jeg gir ingen anvisning.»

Assange hadde maske på seg på tiltalebenken, men Summers bemerket at «det har vært vanskeligheter med å besørge ham masker i ukene som førte opp til dette.» Men en stigende pandemi igjen i Storbritannia, vil faren for Assanges liv bare eskalere.

Mandagens vitnesbyrd ble gitt av Eric Lewis, en amerikansk advokat med erfaring fra nasjonale sikkerhetssaker ført for den amerikanske domstolen District Court for the Eastern District of Virginia, hvor Assange ville bli prøvd dersom han ble utlevert. Lewis har innmeldt fem detaljerte uttalelser for retten, hvilket betydde at forsvarsadvokat Edward Fitzgerald QC bare kunne skumme saksanliggender som var dekket, i løpet av den ene halvtimen tildelt ham av Baraitser til hovedutspørring av forsvarets vitner.

Likevel ble det skildret et fordømmende bilde av den umenneskelige og nedverdigende behandlingen som ville karakterisere Assanges internering i USA, og av de umulige begrensningene som ville bli pålagt hans juridiske forsvar. Assanges advokater hevder disse betingelsene bryter med Artikkel 3 og Artikkel 6 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (retten til en rettferdig rettssak, og til ikke å bli utsatt for umenneskelig eller nedverdigende behandling) og derfor utgjør en barriere for hans utlevering.

Lewis forklarte sitt syn, oppsummert av Fitzgerald, at Assange «sannsynligvis ville bli dømt til fengsel som reelt ville utgjøre en livstidsdom».

«Vi skriver ikke på ei blank tavle her,» sa han, «vi skriver på ei tavle med mye data ... Det er retningslinjer for straffeutmåling.» Lewis påpekte at disse retningslinjene ikke er «obligatoriske», men «selv under retningslinjene, i beste fall, ser vi på en dom et sted fra rundt 20 år dersom alt går strålende, og til 175 år.» Chelsea Manning «ble dømt til 35 år», og da hadde regjeringen «bedt om 60 år».

Lewis fortalte retten at det var en «sikkerhet» for at Assange ville bli plassert i administrativ segregering, og det var en «høy sannsynlighet» for at han også ville bli underlagt spesielle administrative tiltak (SAM) både før og etter enhver straffeutmåling. Dette var «ensbetydende med isolert forvaring» og restriksjonene ville alvorlig forhindre Assanges mulighet til å forberede sitt forsvar.

Fitzgerald rettet oppmerksom på en seksjon av Lewis’ uttalelse som beskriver en pågående kriminaletterforskning ved Den internasjonale straffedomstolen (ICC) av amerikanske krigsforbrytelser i Afghanistan. Lewis detaljerer hvordan WikiLeaks-dokumentene er essensielle for påtalemyndighetens betrebelser i den saken. Aktorens amerikanske visum har blitt kansellert, og den amerikanske regjeringen har utstedt en utøvende forordning som sørger for blokkering av eiendeler for enhver ikke-amerikansk statsborger som skulle bistå ICC i etterforskningen. «Det kunne angå menneskerettighetsaktivister, men det kan gjelde like mye for Mr. Assange,» oppsummerte Fitzgerald.

Aktoratets advokat James Lewis QC fortalte retten at han ville bruke fire timer på kryssforhør, etter at Baraitser, i en rettskjennelse i forrige uke, tillot ham å sette sine egne grenser. Til tross for dette, og til tross for at utspørringen av Eric Lewis har presentert den mest alvorlige forskjellsbehandlingen så langt hva angår tid gitt til forsvaret kontra påtalemyndigheten, krevde påtaleadvokaten likevel mer tid. Retten ble gjort til gjenstand for et groteskt skuespill der den juridiske representanten for den amerikanske regjeringen klaget over at han var «underlagt utålelig press» og «følte seg stresset» i sine bestrebelser for å få utlevere Assange – en mann som har blitt tvunget til å gjennomlide alle slags psykiske og juridiske overtramp i et tiår.

Baraitser forsikret James Lewis QC om at grensen ikke var en «giljotin», og at hun ville høre hans argumenter for å få forlenget tiden tilgjengelig for kryssforhør, om han fant det nødvendig.

Påtalemyndighetens strategi for utspørringen av Eric Lewis fremhevet den dypt antidemokratiske konsekvensen av «krigen mot terror», og opprettelsen av en nasjonal sikkerhetsstat av Trumps og Obamas administrasjoner. Kjernen i Assange-saken – heksejakta på en journalist og forlegger under spionasjeloven – er uten sidestykke. Men den amerikanske regjeringens reaksjonære siktemål er tilrettelagt av den mangeårige utviskingen av demokratiske rettigheter.

I februar, i den første fasen av utleveringshøringen, argumenterte påtalemyndigheten for at Assange ikke hadde noen rett til å anke på den delen av den anglo-amerikanske utleveringstraktaten som forbyr utlevering for «politiske lovbrudd», siden denne bestemmelsen ikke ble innlemmet i britisk lov med Utleveringsloven (2003). Den begrensede loven ble vedtatt av Tony Blairs Labour-regjering, i tillegg til ei rekke antidemokratiske «kontra-terror» lovbestemmelser.

Påtalemyndigheten argumenterte på mandag for at siden den amerikanske regjeringen sier det ikke er noen fare for at Assange blir gjenstand for isolert forvaring, at de spesielle administrative tiltakene er gjenstand for en revidering, og at han vil ha ubegrenset tilgang til sine advokater, kunne det ikke være noe problem. Aktor James Lewis QC stilte ei rekke spørsmål av typen: «Er det sant at til-og-med fanger som er gjenstand for SAM, kan innvilges pauser?»

Vitnet Eric Lewis forklarte at alt dette i vesentlig grad var «semantikk», at «det er en [reviderings-] prosedyre, men det er ikke en med noen meningsfull rett til å utfordre», at selv om juridiske besøk er «teoretisk sett ubegrensede», er det «mange praktiske og logistiske hindre som setter grenser», og at «disse pausene ofte er om natta». Påtalemyndigheten kritiserte vitnet for ikke å ha avgitt et «enkelt binært svar», og for «å holde taler».

Påtalemyndigheten er også i stand til å støtte seg på reaksjonære presedenser fastsatt av Den engelske høyesterett [English High Court] og Den europeiske menneskerettighetsdomstolen [ECHR]. I sin kryssutspørring refererte James Lewis QC til utleveringen av Babar Ahmad fra Storbritannia til USA i 2012. Ahmad hadde tidligere vært fengslet i Storbritannia i åtte år uten tiltale under antiterrorlovgivningen. World Socialist Web Site publiserte en perspektivartikkel [engelsk teks] om emnet den gangen, og advarte for «Guantanamos globale rekkevidde».

Påtalemyndigheten hevdet at den beslutningen om utlevering var svaret på alle vitnets bekymringer angående den sannsynlige behandlingen av Assange i USA, siden «nesten identiske» vitnesbyrd hadde blitt gitt i Ahmads høring, som argumenterte for en avvisning av utlevering med henvisning til Artikkel 3 og Artikkel 6 begrunnelser, men som ble avvist. Vitnet Eric Lewis repliserte at Assanges sak var «ikke en terroristsak», at Ahmad «ikke var en nasjonal sikkerhetssak», og at det er «spesielle saksanliggender om rettferdighet når du har å gjøre med en nasjonal sikkerhetssak om gradert informasjon».

Han ble tvunget til å vedgå at Den engelske høyesterett hadde truffet den groteske rettsbeslutningen at «isolert forvaring ikke i seg selv utgjorde umenneskelig og nedverdigende behandling» og at den europeiske domstolen [ECHR] bestemte at «ingen av saksøkerens påstander [angående pålegging av SAMs] peker på en flagrant rettferdighetsbenektelse.»

Faktisk, den europeiske domstolen [ECHR] fant at menneskerettighetsbekymringer visstnok var minimale, gitt Amerikas «lange historie med respekt for demokrati, menneskerettigheter og rettsstatsprinsipper».

Et problem med videokonferanseprogramvaren forhindret avhør etter lunsjpausen, og retten ble hevet. Høringen fortsatt i går, tirsdag.

Forfatteren anbefaler også:

Tiltalen av Julian Assange, ødeleggelsen av legalitet og fremveksten av den nasjonale sikkerhetsstaten

[18. januar 2020]