Skoleokkupasjoner fortsetter i Hellas, der elever motsetter seg regjeringsutpressing og vold

Av Katerina Selin
6 October 2020

Tusenvis av skoleelever demonstrerte sist torsdag i flere greske byer, deriblant Athen og Thessaloniki, mot Hellas’ høyreorienterte regjering ledet av partiet Nytt Demokrati (ND) og dens kriminelle håndtering av koronaviruspandemien. «Masker er ikke den eneste beskyttelsen – bruk penger på utdanning!» og «Vi er ikke kostnader, vi er fremtiden!» var noen av slagordene som ble ropt ut og bært på bannere. I tillegg til protestene ble det avholdt generalforsamlinger og protestaksjoner organisert på skolene.

Elever i demonstrasjon den 1. oktober 2020, for tiltak for å beskytte dem mot koronavirus, og for bedre utdanningsfinansiering. [Foto: Face-book/COVID-19 Solidarity/Menoume energoi]

Siden den morderiske gjenåpningen av skoler for to uker siden, har skoleelever med støtte fra foreldre og lærere, slåss mot forsøket på å tvinge dem tilbake til forfalne skolebygninger hvor de vil bli utsatt for den dødelige trusselen av koronavirus, uten tilstrekkelig beskyttelse. Ifølge utdanningsdepartementet har 141 skoler vært enten helt eller delvis nedstengte på grunn av koronavirusutbrudd. Hundretalls flere skoler har vært okkupert av elever. Skoleelevene krever mye mindre klassestørrelser, med maksimalt 15 elever, flere lærere og mer rengjøringspersonell, kortere skoletimer, anvendelse av tilleggsbygninger, så vel som trygg, rimelig og regelmessig transport.

Voksende antall studenter deltar også i protestene. Universiteter skal gjenåpnes de kommende dager til tross for raskt stigende tall for koronavirus i Hellas. På mandag okkuperte studenter presidentkontoret ved Aristoteles Universitetet i Thessaloniki for å kreve sikkerhetstiltak, deriblant begrensninger av antall studenter, tilgjengeliggjøring av tilleggsbygninger og forelesningssaler, gratis koronavirustesting og ansettelse av flere lærere og mer rengjøringpersonell.

Skoleelevenes og studentenes beredskap til å slåss har kommet overraskende på regjeringen. Hundrevis av de 700 opprinnelig okkuperte skolene er fortsatt under okkupasjon. Regjeringen prøver å undertrykke bevegelsen med brutal makt, for at den ikke skal spre seg til hele arbeiderklassen. Regjeringen baserer seg ikke kun på mediepropaganda og høyreorientert aggitasjon for å få besørget det, men anvender også utpressing og fysisk vold.

På det sentrale demonstrasjonsstevnet på Syntagma-plassen [i Aten] skjøt politiet med tåregass mot skoleelevene og arresterte to demonstranter, en 17-åring og en på 20. I tillegg ble en ny forordning fra utdanningsdepartementet satt i kraft fra torsdag, som introduserte obligatoriske online-klasser for alle skoler som for tiden er okkuperte. Manglende skoletimer på grunn av skoleokkupasjonene, skal gjennomføres på lørdager, offentlige fridager og på skolenes feltdager.

NDs utdanningsminister Niki Kerameus gikk et skritt videre på dagen for demonstrasjonene. Hun kunngjorde at alle elevene som var involvert i skoleokkupasjoner skulle ekskluderes fra online-klassene og oppføres som fraværende. Disse tapte undervisningstimene skulle inkluderes i evalueringen av elevenes atferd og påføres deres vitnesbyrd, selv om denne atferdsevalueringen i september ble bestemt å være i strid med datavernet og et brudd på grunnloven. De repressive tiltakene kan føre til at elever ikke får gå videre til deres neste årstrinn i utdanningen. Etter at en skoleelev i Hellas (i 7. til 9. skoleår på ungdomsskolen, og 10. til 12. på lyceer/videregående) har et fravær på mer enn 114 skoletimer, må vedkommende gjenta skoleåret.

Kerameus har til hensikt å bruke skolerektorer for å identifisere og fordømme de mest aktive elevene. Hun uttalte: «Hver rektor har en god oversikt over hvilke elever som forpurrer tilstedeværende undervisning.» Rapporter har avslørt at politiet i Chania på øya Kreta skrev til skolene med forlangender om detaljert informasjon om elever som var involvert i okkupasjonene, så vel som detaljer om deres foresatte.

Politibetjenter anvender hensynsløs vold mot skoleelever. Politienheter har ved mange anledninger vært sendt ut til okkuperte skoler. Den greske Facebook-sida «Covid-19 Solidaritet» (Menoume energoi – Vi forblir aktive) rapporterte [o. anm.: original for de greskkyndige] om en sak i forrige uke på det 46. lyceum [videregåendeskole] i Athen-distriktet Exarcheia, der elever ble angrepet av politiet da de prøvde å henge opp et banner på deres skole. «Elevene ble jaget rundt skolen på gatene Asklipiou og Ippokratous, av sivilkledde politioffiserer og medlemmer av spesialenheten OPKE. Elevene ble slått av politiet, og de fortalte oss at de ble tvunget til å gå til politistasjonen under trussel om at det ville bli anvendt våpen mot dem. Der ble de holdt i to timer, uten at deres foresatte ble informert,» hevdet Facebook-posteringen.

Dette frontalangrepet fra regjeringen og politibøllene har blitt møtt av et utbredt ramaskrik og raseri. Elevene har sverget å videreføre okkupasjonene og har avholdt online-generalforsamlinger. Elevenes koordineringskomitéer, som organiserte skoleelevers og studenters protestaksjoner før pandemien, har oppfordret til ytterligere protestdemonstrasjoner på onsdag og fredag.

Xanthos Germanakos, som er medlem av Athens studentkoordineringskomité og lyceum-elev i Pirama-distriktet nær hovedstaden, fortalte sist fredag i et intervju på fjernsynskanalen ANT1 at politiets handlinger var totalt «uakseptable». «Vi vil ikke tolerere undertrykking og terrorisering,» la han til. På hans skole stemte 125 av de 170 elevene som deltok på generalforsamlingen for okkupasjonen. Han avviste mediepropagandaen mot skoleokkupantene, og understreket: «Enhver ung person har en rett og en plikt overfor samfunnet til å slåss for sin egen og for sin families helse, så vel som for en utdanning på høyt nivå.»

På grunn av de katastrofale sosiale betingelsene som mange familier i Hellas står overfor, krever elevene og studentene betydelige investeringer i skolene og i utdanningssystemet i sin helhet, i stedet for bare en overgang til online-undervisning. «Som kjent har 30 prosent av elevene og studentene ikke internett-tilgang, men det bare ignorerer departementet,» bemerket Germanakos. Det er ikke elevene og studentene, men regjeringen som tilbakeholder deres rett til en utdanning.

En av elevene/studentenes bannere, der det står: «Maska er ikke den eneste beskyttelsen, bruk penger på utdanning!» [Foto: Face-book/COVID-19 Solidarity/Menoume energoi]

Samtidig som elevene og studentene ikke lar seg skremme og tappert krever sine rettigheter, søker fagforeningene desperat etter måter å få brakt situasjonen under kontroll. Ungdomsskolelærernes fagforening OLME har kunngjort at de vil streike mellom kl. 8:00 og kl. 11:00 fra mandag til fredag, og vil nekte å delta i online-undervisning. Dette er fremfor alt en respons på den opprørte stemningen blant lærerne. Fagforeningene forsøker å få demmet og kontrollert den voksende opposisjonen og få blokkert en bredere mobilisering mot regjeringens morderiske gjenåpningspolitikk.

Et avslørende eksempel på OLMEs høyreorientering var intervjuet som fagforeningspresidenten Theodoros Tsouchlos ga til den høyreorienterte ekstremistjournalisten og ND-parlamentarikeren Konstantinos Bogdanos. Intervjueren Bogdanos hadde tidligere fordømt elevene som «slanger» og beskrev skoleokkupasjonene som «illegale». Denne gangen beskyldte han elevene for kriminalitet og vold.

Tsouchlos, som er medlem av NDs fagforeningsfløy DAKE, roste Bogdanos som en «utmerket sosiolog, utdannet ved Panteion Universitetet og en parlamentariker», som han håpet å få støtte fra for å løse problemene med skoleokkupasjoner.

Tsouchlos insisterte på at OLMEs største bekymring var å sikre at skolene ble holdt åpne. Regjeringens tiltak ville imidlertid fordre at lærere skal overvåke elevene. Tsouchlos frykter at dette kan utløse mer motstand, og presser på for å få en slutt på protestene. «Vi burde sørge for skoletimer for elevene, slik at hele situasjonen kan roe seg.»

På slutten av intervjuet innrømmet han at OLME motsetter seg skoleokkupasjonene, og sa at fagforeningen har ventet i to uker på å få holdt samtaler med [utdanningsminister] Kerameus. Bare dersom OLME blir involvert i samtaler, kan fagforeningen spille en positiv rolle for å nå løsninger på situasjonen, sa Tsouchlos. Henvisningene til en positiv rolle og en løsning, kan bare bety en ting: OLME er beredt til å undertrykke og kontrollere protestene, slik at de ikke sprer seg som ild i tørt gress og trekker arbeiderklassen inn i kamp.

Det faktum at Tsouchlos snakker ekstensivt med den høyreorienterte ekstremisten Bogdanos og til-og-med appellerer om hans hjelp og råd, taler i bøtter og spann om fagforeningene og organisasjonene tilknyttet dem, deriblant Kommunistpartiet i Hellas (KKE) og pseudo-venstre-partiet Syriza [Alliansen av det radikale venstre]. Disse partienes ungdomsorganisasjoner søker å få innflytelse i protestene, slik at de kan få begrenset dem til et fullstendig nasjonalistisk utsyn. Selv om motstanden mot den dødelige gjenopptakelsen av skoler og arbeid overalt vokser, krever ikke fagforeningene en generalstreik over hele Europa, eller appellerer til studenter og arbeidere over hele verden.

Publikasjonene til KKEs og Syrizas søsterorganisasjoner over hele Europa har forblitt like tause om skoleokkupasjonene som deres borgerlige motstykker. Og vi vet hvorfor det er tilfelle. Partier som Podemos i Spania og Venstrepartiet [Die Linke] i Tyskland er selv involverte i å få gjenåpnet skoler og arbeidsplasser slik at kapitalistøkonomien kan fortsette å operere. De frykter ingenting mer enn en revolusjon nedenfra, som ville true privilegiene og interessene til den middelklassen de taler for.

Elever og studenter ved skoler og universiteter, og arbeidere må trekke den nødvendige lærdommen av disse erfaringene. De kan bare føre sine kamper for trygge betingelser på skoler og arbeidsplasser, og mot sosial ulikhet og krig, uavhengig av og i opposisjon til fagforeningene og pseudo-venstrepartiene. De må bevæpne seg med et internasjonalistisk og sosialistisk program og kjempe for omveltingen av kapitalistsystemet.

Spesielt i Hellas har pandemien brakt til overflaten, og akselerert de siste tiårenes sosiale tilbakegang. I den offentlige utdanningssektoren har 20 000 arbeidsplasser blitt eliminert og budsjettet har blitt kuttet med 27 prosent. Dette angrepet har resultert i ødeleggelsen av skolene og utarmingen av familier.

Et spesielt ekstremt eksempel er en skole i Heraklion på Kreta, med 100 funksjonshemmede barn, som har vært okkupert av elevenes foreldre. De protesterer mot de katastrofale betingelsene i bygningen, som bare var ment som en midlertidig løsning, men som har vært skolens hjem i 10 år. Maria Merkoulidi, ei av de berørte mødrene, sa til fjernsynskanalen Mega TV: «Dette er forhold som i den tredje verden. Våre barn forventes å gå på skolen i en bygning reist uten byggetillatelse, som er uten oppvarming og uten noen infrastruktur for funksjonshemmede. Hver vinter er det flom i bygningen, og skolen må stenge fordi strømmen er utilstrekkelig og det er fare for elektriske støt. Og taket lekker.» Maria forklarte videre hvordan koronaviruset har forverret situasjonen.

Men som skoleelevene og studentene gjentatte ganger har understreket i deres protester, bruker ikke regjeringen milliarder på utdanningen og helsevesenet, men på opprustning og krig. Den har kunngjort anskaffelsen av 16 Rafale-jagerfly fra Frankrike for nesten € 4 milliarder, og skrur opp truslene mot Tyrkia. I tillegg skal militærtjenesten forlenges til 10 måneder og tjenestealderen senkes til 18 år.

I forrige uke presenterte forsvarsminister Nikos Panagiotopoulos en ny avtale med USA, som skal styrke NATOs Souda-base på Kreta. Avtalen ble støttet ikke bare av stemmer fra ND og Kinal, de tidligere sosialdemokratene, men også av Syriza, som beredte grunnlaget for avtalen med Trump-administrasjonen da partiet var ved makten fra 2015 til 2019. I løpet av Syrizas regjeringsperiode vokste den amerikanske marinens aktiviteter på Kreta betydelig. Basen spiller en nøkkelrolle logistisk og geopolitisk for NATOs operasjoner i det østlige Middelhavet og i Midtøsten, der krigsfaren fortsetter å tilta.