Opposisjonspartier griper makten i Kirgisistan, med voksende geopolitisk rivalisering i regionen

Av Jason Melanovski og Clara Weiss
9 October 2020

Opposisjonskrefter hevdet tirsdag å ha tatt kontroll over store deler av Kirgisistans viktigste regjeringsorganer og bygninger i hovedstaden Bisjkek, etter at protester brøt ut i det sentralasiatiske landet etter sist søndags parlamentsvalg.

Mer enn 600 ble såret og én demonstrant drept i protestene som ser ut til å ha resultert i fjerningen av president Sooronbai Jeenbekov.

Jeenbekov, som ble valgt først i 2017, antydet i et telefonintervju med BBC at han var beredt til å trekke seg, og «klar til å overgi ansvaret til sterke ledere», men gikk ikke nærmere inn på hvilke spesifikke figurer eller krefter han refererte til.

Folk protesterer på det sentrale torget i Bisjkek i Kirgisistan, onsdag den 7. oktober 2020. [Foto: AP Photo/Vladimir Voronin]

Jeenbekov har rømt sine regjeringskontorer og beskyldte opposisjonskreftene for «å prøve illegalt å gripe makten» i en kort video-uttalelse offentliggjort på tirsdag. Hvor han befinner seg var torsdag fortsatt ukjent. Parlamentet innledet på onsdag riksrettsprosedyrer mot ham.

Seksten politiske partier deltok i landets parlamentsvalg, som ble avholdt sist søndag. Offisielle resultater antydet at flertallet av stemmene gikk til partiet Birimdik, ledet av president Jeenbekovs yngre bror Asylbek Jeenbekov, og til partiet Mekenim Kirgisistan ledet av den mektige Matraimov-familien, som har bygd sin formue via deres kontroll over Kirgisistans tolltjenester. Begge partiene regnes som allierte av president Jeenbekov, og favoriserer nære forbindelser med Russland.

Jeenbekov og hans allierte politiske partier blir også ansett av opposisjonen å favorisere landets landbruksbaserte sør fremfor det mer utviklede og urbane nord av landet. Parlamentsvalget resulterte i at 100 av de 120 parlamentsetene gikk til representanter fra sør, som er innordnet med Jeenbekov.

En koalisjon av 12 politiske partier nektet å akseptere valgresultatene, og beskyldte regjeringen for å ha kjøpt seg stemmer.

Til tross for beskyldningene om valgsvindel var, ifølge foreløpige rapporter fra Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), «stemmeprosessen generelt effektiv, velorganisert og gikk fredelig for seg». Etter protestene på tirsdag kunngjorde landets sentrale valgkommisjon at det hadde dømt valgresultatene ugyldige og meldte at nyvalg skulle avholdes.

Opposisjonen kunngjorde, etter raskt å ha tatt makten, at de hadde opprettet et eget koordineringsråd og hadde påbegynt forhandlinger seg imellom om hvem som skulle fylle landets viktigste regjeringsposisjoner.

Opposisjonen løslot også flere fengslede politiske figurer, deriblant tidligere president Almazbek Atambayev, som ble fengslet på en 11-års dom for korrupsjon, som involverte en avtale med et kinesisk selskap. Sadyr Japarov, som også ble løslatt fra fengsel av opposisjonskrefter, ble på tirsdag i en parlamentarisk krisesesjon utnevnt til landets fungerende statsminister.

Både USA og EU, såvel som Russland og Kina, har oppfordret til en fredelig løsning på krisen. De amerikanske og kinesiske regjeringene har formant til ikke-innblanding fra utenlandske makter. James Dorsey, senior stipendiat ved S Rajaratnam School of International Studies, bemerket at advarslene fra Kina og USA fremfor alt var ment for hverandre.

Kirgisistan, en tidligere sovjetrepublikk med 6 millioner innbyggere, har vært gjenstand for økt geopolitisk rivalisering de to siste tiårene. Landet grenser til Kina, og er nært beliggende Russland og Afghanistan, som i 2001 ble invadert av USA.

Kart over Kirgisistan

Før den nåværende makterobringen hadde Kirgisistan sett to av landets tidligere presidenter bli styrtet siden Sovjetunionens oppløsing i 1991. I 2005 arrangerte USA en «fargerevolusjon» i landet, én av flere i det tidligere Sovjetunionen, som har vært innrettet på å begrense Russlands innflytelse.

Den amerikanske pressen pleide å fremheve landet som USAs nærmeste allierte i Sentral-Asia. I mange år var Kirgisistan til-og-med vertsland for USAs eneste sentralasiatiske flybase, i Manas. Flybasen fungerte som første og siste stopp for amerikanske soldater som ankom og forlot Afghanistan. Omtrent 5,6 millioner utenlandske soldater passerte gjennom basen, mens den var i drift.

Basen ble stengt i 2014 etter valget av tidligere president Atambayev i 2011. Atambayev foretrakk å innordne landet med Russland og styrke de økonomiske båndene til nabolandet Kina, som har blitt Kirgisistans største økonomiske investor og handelspartner.

Ifølge kinesisk regjeringsstatistikk utgjorde bilateral handel mellom landene $ 6,35 milliarder i 2019. Kina holder $ 4 milliarder av landets statsgjeld. Kirgisistan har et BNP på bare litt over $ 8 milliarder [NOK 74,3 milliarder]. Landet er også en sentral komponent i Beijings såkalte Belte og Vei Initiativ (BRI).

Til tross for de betydelige økonomiske tilknytningene til Kina slår de antikinesiske sentimentene i Kirgisistan høyt. I 2019 var Bisjkek åsted for store antikinesiske protester, som blant annet krevde et forbud mot kirgisisk-kinesiske ekteskap, og krav om restriksjoner for Kinas økonomiske innflytelse.

Det overveiende muslimske landet deler også grense med Kinas Xinjiang-Uygur-region, som er hjemstavn for Kinas store muslimske minoritet av uigur-befolkningen.

Mange uigurer er etniske kirgisere og har vært fengslet i konsentrasjonsleirer, en situasjon som har vært utnyttet av den falske USA-ledede imperialistkampanjen mot Kina over menneskerettighetsbrudd. I sin tur er det en betydelig uigur-minoritet i Kirgisistan, som rutinemessig er gjenstand for diskriminering.

Etter nedleggelsen av den amerikanske Manas-flybasen i 2014 ble Kirgisistan med i både den Moskva-ledede handelsorganisasjonen EAEU (Eurasian Economic Union) og den post-sovjetiske militæralliansen CSTO (Collective Security Treaty Organization). Russland åpnet også sin egen militære flybase i landet, og ettergav $ 500 millioner av kirgisisk gjeld. USA så på dette som en ytterligere undergraving av deres egne geostrategiske interesser i regionen, samtidig som krigen i nabolandet Afghanistan raste videre.

Jeenbekov videreførte for det meste de nære forbindelsene med Kina, mens han forsøkte å gjøre Kreml til landets «viktigste strategiske partner». Flere av opposisjonspartiene som stormet parlamentet har derimot vært kritiske til landets bånd til Russland, og har hevdet at disse krenket Kirgisistans «uavhengighet».

På tirsdag dukket det også opp rapporter om at opposisjonskreftene hadde brent ned en russisk-drevet fabrikk ved Jeruy, Kirgisistans nest største gullforekomst, som fikk stedets eiere til å stanse operasjonene.

Etter at fabrikken ble satt i brann beordret Russland beredskap for deres militærbase og oppfordret «alle politiske krefter i dette kritiske øyeblikket for republikken å vise visdom og ansvar, for å bevare intern stabilitet og sikkerhet».

I tillegg til den pågående borgerkrigen i det østlige Ukraina, krisen i Hviterussland og utbruddet av den faktiske krigen mellom det Russland-alliert Armenia og det Tyrkia-støttede Aserbajdsjan, representerer krisen i Kirgisistan nok en stor utfordring for Kremls geopolitiske posisjon i den tidligere sovjetregionen.

Disse krisene utgjør enorme farer for arbeiderklassen, og er det direkte resultat av den stalinistiske ødeleggelsen av Sovjetunionen. Gjenopprettingen av kapitalisme har forvandlet landene i det tidligere Sovjetunionen til brennpunkter for geopolitiske rivaliseringer og etniske og sosiale spenninger, og truer med å omsvøpe hele regionen i kriger og borgerkriger.

Samtidig forblir arbeiderklassen nedsunket i ekstrem fattigdom, som bare har blitt forverret av innvirkningen av Covid-19-pandemien. I Kirgisistan lever nesten 30 prosent av befolkningen under den offisielle fattigdomsgrensa.

Som mange andre land fra den tidligere Sovjetunionen utgjør valutaoverføringer fra kirgisiske arbeidere i utlandet en stor prosentandel av landets BNP. I henhold til russiske myndighetsdata fra 2017 anslås det at 623 000 kirgisere jobber i Russland, og over én million kirgisere anslås å jobbe i Kasakhstan, Tyrkia og Midtøsten.

Eksperter har advart om at valutaoverføringer på grunn av pandemien kan falle med så mye som 25 prosent, og at landets BNP kan falle med 10 prosent og arbeidsledigheten stige til 21 prosent.