Pandemien og SEPs politiske historikk i 2020-valget

2 November 2020

Denne rapporten ble levert den 1. november til det siste møtet i Socialist Equality Partys valgkampanje i det amerikanske 2020-valget, med tittelen «Under oppløpet tilBorgerkrig-valget».

Presidentvalget i 2020 avholdes midt under en global krise, utløst av en pandemi, som bare kan sammenlignes med utbruddet av den første verdenskrigen i 1914 og den andre verdenskrigen i 1939.

Når vi her møtes har, ifølge tilgjengelig offisiell statistikk, det globale dødstallet nådd 1 196 000. Det største antallet dødsfall er i USA, hvor det per i går [lørdag 31. oktober] hadde gått tapt 236 072 liv. I Brasil er 159 884 mennesker døde. Antallet dødsfall i India er 122 111, i Mexico 91 743, i Storbritannia 46 791, i Italia 38 618, i Frankrike 36 826 og i Tyskland 10 494. Disse offisielle tallene undervurderer det faktiske totale antallet dødsfall.

Covid-19-viruset spres nå ute av kontroll. I løpet av de to-siste-ukene har antallet dødsfall økt over den forrige to-uker-perioden med 24,5 prosent i Spania, 129 prosent i Polen, 135 prosent i Storbritannia, 200 prosent i Frankrike, 323,7 prosent i Italia og med 2 286 prosent i Tyskland.

Under oppløpet til Borgerkrig-valget [On the eve of the Civil War Election]

I USA, hvor spredningen av viruset aldri har vært brakt under kontroll, går pandemien til værs i nesten alle delstater. Samspillet mellom Trump-administrasjonens bevisste bestrebelser for å spre viruset, den bredere politikken med gjenåpningen av skolene, tvingingen av arbeidere til å holde seg på jobben til tross for utrygge betingelser, prioriteringen av profitt fremfor liv, og den svimlende nedgangen av befolkningens kulturelle nivå produsert av 40 år med reaksjonær sosialpolitikk, har resultert i den pågående katastrofen.

Uansett resultatet av valget på tirsdag vil antallet dødsfall fortsette å stige med en forferdelig hastighet i ukene og månedene fremover. I hans siste uttalelse sa Anthony Fauci rett ut at USA raser mot en katastrofe: «Vi er satt opp for svært mye lidelse. Det er ikke en god situasjon. Alle solemerker peker i feil retning, der man går inn i høst- og vintersesongen med folk som ansamles hjemme og oppholder seg innendørs. Man kunne umulig ha vært dårligere posisjonert.»

Hvis noe har blitt klart i løpet av de siste åtte-til-ni månedene er det at det er fullstendig utilstrekkelig å oppfatte pandemien i rent medisinske termer. Det er, fremfor alt, en politisk krise. Selvfølgelig, det er et virus som dreper mennesker. Men responsen på pandemien – mangelen på, eller mer nøyaktig, nektingen av å iverksette politiske tiltak som ville redde liv – har blitt bestemt av kapitalistklassens finansinteresser. Enhver diskusjon om politiske virkemidler påkrevd for å bekjempe viruset men som utelukker en granskning av de sosioøkonomiske interessene som blokkerte for en effektiv respons på pandemien, er verdiløs.

Forøvrig, mislykkelsen med å få begrenset pandemien er ikke bare resultatet av de dårlige politiske virkemidlene fra noen få ignorante, eller til-og-med kriminelle politiske ledere. Det faktum at pandemien herjer over hele kloden, at dødstallene stiger raskt i de fremskredne kapitalistlandene i Vest-Europa, og at det største antallet dødsfall blir registrert i det rikeste og mektigste kapitalist-imperialist-landet, De forente stater av Amerika (USA), er en tiltale mot hele verdens kapitalistsystem.

Påstandene om at pandemiens konsekvenser ikke kunne forutses er gjennomskuelige løgner. Forskere har meldt deres detaljerte advarsler i årevis. Men som for alle andre store sosiale og samfunnsmessige saksanliggender har regjeringenes respons vært bestemt av styringselitenes finansinteresser.

En stor historisk krise – og pandemien er av denne størrelsesorden – åpenbarer og setter alle partiers perspektiver og programmer på prøve. Kostnaden i menneskeliv som jeg allerede har sitert, utgjør en knusende avsløring av programmet og de politiske orienteringene til alle kapitalistregjeringer og styringsklassepartier.

Men ettersom dette er det siste offentlige arrangementet for Socialist Equality Partys valgkampanje, er det betimelig å gjennomgå vårt partis respons på denne historiske krisen. Hvordan har SEP stått seg, mot utfordringen?

Det første offentlige arrangementet i SEPs presidentvalgkampanje ble avholdt i Ann Arbor, Michigan, den 24. februar – for litt over åtte måneder siden. På den datoen var det totale antallet globale dødsfall 2 699. Det var per den datoen ingen registrerte dødsfall i USA. Men Socialist Equality Party advarte allerede om faren reist av utbruddet av pandemien. Da jeg introduserte kamerat Joseph Kishore som SEPs presidentkandidat, og talte på vegne av partiet, uttalte jeg:

Nasjonale problemer er, i deres essens, verdensproblemer som krever koordinerte globale løsninger. Imperialistmaktene er engasjert i en feberhet militæroppbygging i jakt på deres kriminelle geopolitiske målsetninger. Kina og Russland bygger også opp deres militære styrker.

Men der nasjonalstatene forbereder seg for å slåss om markeder og deler av territorium, tar koronaviruset ingen hensyn til grenser og det sprer seg over hele verden. Viruset, som reiser uten pass og uten å bry seg om å søke noe visum, er helt likegyldig overfor dets potensielle ofres nasjonalitet, etnisitet, hudfarge, bakgrunn eller religion.

Den 6. mars meldte Socialist Equality Party en uttalelse, «Hva må gjøres for å bekjempe koronaviruspandemien». Per den datoen var det totale antallet Covid-19-dødsfall globalt 3 493. I USA var det 15 registrerte dødsfall. WSWS uttalte:

Koronaviruspandemien fortsetter å spre seg gjennom dusinvis av land rundt om i verden, i det som er av de verste utbruddene av smittsom sykdom på et århundre, og truer livene til millioner av mennesker.

Som en tilbakevising av Det hvite hus’ kriminelt uærlige avvisning av sykdommens alvorlighetsgrad, fortsetter antallet tilfeller i USA raskt å stige. Responsen på alle nivåer av regjeringen har vært uaktsom og inkompetent, og har avslørt en total mangel på planlegging og forberedelse i verdens rikeste kapitalistland ...

Trumps administrasjons likegyldighet for befolkningens helse er ikke bedre, og kanskje er den verre enn det som var faraoene i det gamle Egypts holdning til slavene. Mediene har brukt mer tid på å beklage aksjekursenes fall enn tapet av menneskeliv ...

Denne sosiale katastrofen må forhindres. Alle deler av arbeiderklassen, ungdommen og studentene må forlange at regjeringer treffer akutte nødssituasjonstiltak for å stoppe spredningen av viruset og besørger nødvendig pleie til alle de som er infisert av sykdommen. Dette fordrer en massiv omfordeling av samfunnsressurser.

Prinsippet som må styre responsen er at samfunnets behov overstyrer profittens interesser. Kapitalistiske beregninger av aksjekurser og profitter må ikke få lov til å begrense, undergrave eller forhindre bekjempelsen av sykdommen.

Per den 13. mars sto det globale antallet Covid-19-dødsfall på 5 493. I USA var det til da rapportert 48 dødsfall. WSWS publiserte en artikkel med tittelen «Kapitalismen er i krig med samfunnet». Den uttalte:

Utbruddet av pandemien og dens konsekvenser kan bare forstås i sammenheng med utviklingen av global kapitalisme over de fire siste tiårene. Disse fire tiårene har avdekket alle de sosialt reaksjonære egenskapene av et system basert på privat eierskap av produksjonsmidlene, der alle hensyn til sosiale behov er underordnet pådrivet for profitt og enorm personlig formue. Kapitalistoligarkiets motto er: «Dersom akkumuleringen av våre milliarder fordrer millioners død, så la det stå til.»

Per den 17. mars hadde det globale antallet Covid-19-dødsfall steget til 8 046. I USA hadde 121 mennesker dødd. Nasjonalkomitéen til Socialist Equality Party meldte «Et handlingsprogram for arbeiderklassen». Denne uttalelsen besørget en detaljert analyse av kapitalistregjeringers globale nekting av å treffe de nødvendige tiltakene for å stoppe virusets spredning. Nasjonalkomitéen erklærte:

I den grad privateiendom kommer i veien for nødtiltak må den feies til side. Alle næringsgreiner som blir reddet av regjeringen må i stedet konverteres til offentlige redskap under arbeiderklassens demokratiske kontroll, omdirigert til produksjonen av kritiske nødvendigheter.

Dersom en krig hadde brutt ut ville det økonomiske liv av styringselitene vært omstrukturert til å produsere dødsinstrumentene. Nå gjelder det å få produsert livets instrumenter.

To klassers uforsonlige interesser står opp mot hverandre. For kapitalistene er det et spørsmål om å sikre deres profittinteresser og forsikre at deres eiendom og formuer forblir uberørt. Ingen tiltak skal kunne iverksettes som griper inn i deres interesser. Arbeiderklassen er opptatt av interessene til den brede massen av menneskeheten, og går ikke frem fra utgangspunktet privatprofitt, men fra sosiale behov.

Vi reiser disse kravene for å mobilisere arbeidere, heve deres klassebevissthet, utvikle deres forståelse av nødvendigheten for internasjonal klassesolidaritet og for å høyne deres politiske selvtillit. Vi har ingen tillit til noen kapitalistregjerings bekjempelse av pandemien, og vi forventer fullt ut at de vil motsette seg disse kravene. Hva som kan eller ikke kan oppnås, det vil bli bestemt i kamp.

Under den siste uka av mars stemte den amerikanske Kongressen tilnærmet enstemmig for å pøse billioner av dollar inn i Wall Street, og heve de stupende aksjekursene i en redningsaksjon som langt oversteg redningsaksjonen fra 2008 og 2009. Så snart det var enighet om forordningene i redningsoperasjonen og CARES Act ble vedtatt, droppet regjeringen og de to kapitalistpartiene bestrebelsene for å stoppe spredningen av viruset. Den politiske orienteringen for «flokkimmunitet» – oppmuntring til infiseringen av store deler av befolkningen – trådte i kraft. Signalet for denne morderiske kursorienteringen ble gitt av Thomas Friedman, hovedspaltisten i New York Times, som entusiastisk forkyndte den umenneskelige politiske orienteringen først innført av den svenske regjeringen.

Siden slutten av mars har 230 000 amerikanske liv gått tapt for Covid-19. Det totale globale tapet av menneskeliv siden slutten av mars er over én million.

Gjennom hele valgkampanjen har Socialist Equality Partys politisk orienteringer vært basert på en marxistisk analyse av den globale kapitalistkrisen, de motstridende interessene til de vesentlige sosiale klassene, og den internasjonale krisens logikk. Vårt valgprogram har vært konsistent i sitt samsvar med prinsippene som styrer kampen for arbeiderklassens politiske uavhengighet, kampen for arbeideres makt og for byggingen av et sosialistisk samfunn i USA, og internasjonalt. SEP har ikke et spesielt program for valg, bestemt av kortsiktige pragmatiske og vilt impresjonistiske kalkyler av såkalt valgvirkelighet. SEP forblir også i et valgår et revolusjonært sosialistparti.

Dette essensielle poenget må understrekes når det fra alle sider blir forkynt at Trump og Biden er engasjert i en titanisk eksistensiell konflikt, der det godes krefter står nakent opp mot det ondes. Aldri har konflikten mellom to fraksjoner i det amerikanske oligarkiet blitt portrettert i så monumentale termer. Man kunne nesten komme til å glemme at utallige banker i USA og utlandet har finansiert Trumps semi-kriminelle forretningsoperasjoner i nesten et halvt århundre, og lenge før han steg opp til Det hvite hus; og at Joseph Biden, senatoren gjennom mange tiår fra Delawares skatteparadis for storselskap, var opphavsmannen for utallige sosialt regressive og undertrykkende lover.

New York Times – som senest i forrige måned responderte på Trumps velfortjente Covid-19-infeksjon med en redaksjonell lederartikkel som lykkeønsket ham for en rask bedring – drister seg nå til å belære sosialister om hvorfor de må støtte Biden «uten unnskyldning eller forlegenhet – og til-og-med med litt spent forventning.»

Socialist Equality Party avviser med forakt disse kyniske appellene om klassesamarbeid, om å snu ryggen til et uavhengig klassestandpunkt.

Det er ikke det at Socialist Equality Party undervurderer faren Trump representerer. Tvert imot: SEP har kontinuerlig advart om at Trump søker å få bygget en fascistisk bevegelse. Men vi har også forklart at Trump ikke bare er en gal og ondskapsfull gangster, men produktet av krisen og kapitalismens motsetninger.

Kampen mot Trump og fremveksten av amerikansk fascisme kan ikke utvikles så lenge arbeiderklassen er politisk knyttet til Det demokratiske partiet.

SEP har en politisk orientering ikke bare for den 3. november, men for alle dagene som følger etter valget. Kameratene Joe Kishore og Norissa Santa Cruz og de andre talerne vil forklare partiets politikk nærmere. De vil undersøke forskjellige sider av den politiske krisen. Men de vil alle understreke at den eneste effektive responsen på Trumps bestrebelser for å skape et fascistisk regime er en respons som er basert på arbeiderklassens uavhengige sosiale og politiske mobilisering, og at mobilisering må begynne med forberedelsen av folkelig massemotstand mot ethvert forsøk fra Trump og fascistgjengene som jobber med hans oppmuntring, for å undertrykke valgdeltakelsen, forpurre stemmeseddelopptellinger og for å omvelte valgresultatet.

Det vil ikke være noe tilbake til «det normale» etter den 3. november. Den ekstreme spenningen som omgir dette valget er et uttrykk for det amerikanske samfunnets eksplosive tilstand. Kapitalismen, ridd av sosial ulikhet, og som styrer mot krig, er uforenlig med demokrati. Dersom demokrati skal kunne overleve i USA, må det rekonstitueres på helt nye – det vil si sosialistiske – fundamenter.

Derfor håper vi at alle de som deltar på dette webinaret, etter å ha hørt dagens foredragsholdere, vil treffe beslutningen om å bli med i Socialist Equality Party.

Vi er ikke mirakelarbeidere. Vi kommer ikke med løfter, vi lover ikke øyeblikkelige kurer. Vi står overfor en enorm historisk krise som hele menneskehetens skjebne avhenger av. Det er ingen lettvint løsning.

Vi er et revolusjonært parti som forteller arbeiderklassen sannheten. Dersom arbeiderklassen skal kunne forhindre etableringen av det mest forferdelige diktaturet verden noensinne har sett, må den ta opp kampen om makten. De som lytter og som er enige i dette perspektivet, må treffe beslutningen om å bygge den bevegelsen som kjemper for å få slutt på kapitalismen, baserer seg på historiens lærdommer og har tillit til arbeiderklassens styrke.

Trotskij sa det veldig godt, og veldig enkelt, da han i 1938 snakket om faren for at fascisme kom til USA. Han sa at arbeiderne må akseptere sosialisme, ellers vil de bli tvunget til å akseptere fascisme. Vi må fortelle sannheten. Vi kan bare ta ansvar for oss selv. Dét er den oppfatningen som har ledet vår bevegelse.

Vi har kjempet gjennom hele denne valgkampanjen for å forklare arbeiderklassen de politiske saksanliggendene. Sitatene jeg har referert er bare et lite antall av bokstavelig talt hundrevis av artikler og uttalelser som vi har publisert i år. Hvert ett ord vi har publisert, har blitt bekreftet av begivenhetenes gang, så vi kan snakke med en viss selvtillit om fremtiden.

Vi jobber ikke bare for den 3. november, eller den 4. november, eller for november måned. Vi forbereder oss på de store kampene som ligger foran oss, og vi er sikre på at vi vil finne en stadig større respons etter hvert som arbeidere kommer til å erkjenne vår analyses riktighet.

David North