USAs utenriksdepartement utpeker Cuba som sponsorstat for terrorisme

Av Alexander Fangmann
17 January 2021

Trump-administrasjonen kunngjorde sist mandag at de ville gjenoppføre Cuba på det amerikanske utenriksdepartementets liste over sponsorstater for terrorisme. Som ett av ei rekke aggressive og provoserende utenrikspolitiske trekk foretatt i ukene etter at Trump tapte novembervalget, er plasseringen av Cuba på lista et forsøk på mer permanent å få flyttet amerikansk imperialismes Cuba-politikk tilbake til sporet for eksplisitt regimeskifte, i tråd med bestrebelsene for å rulle tilbake Russlands og Kinas innflytelse på den vestlige halvkule.

USAs utenriksminister Mike Pompeo, blant de mest reaksjonære og lojale medlemmer av Trumps kabinett, gjorde dette klart i en uttalelse der det sto: «Trump-administrasjonen har fra starten av vært fokusert på å nekte Castro-regimet ressursene det bruker for å undertrykke den egne

befolkningen, og motvirke dets ondsinnede innblanding i Venezuela og resten av den vestlige halvkule.»

Utenriksminister Mike Pompeo og president Donald Trump under en presseorientering i mars 2020. [Foto: AP Photo/Evan Vucci]

Utenriksdepartementets opptegnelse pålegger ytterligere restriksjoner for amerikansk utenlandsbistand og eksporter til Cuba. Landet ble opprinnelig plassert på lista i 1982 av USAs president Ronald Reagan, for støtten til de nikaraguanske Sandinistene og til El Salvadors Nasjonale frigjøringsfront Farabundo Martí (FMLN). Cuba ble i 2015 fjernet fra lista, under normaliseringen av relasjonene gjennomført av USAs dengang-president Barack Obama og Cubas dengang-president Raúl Castro.

USAs finansminister Steven Mnuchin meldte på fredag i en annen antiCuba-kunngjøring sanksjoner mot den kubanske innenriksministeren Lazaro Alberto Alvarez for «menneskerettighetsmisbruk».

Gitt Trumps stadige innstramming av sanksjonene siden han tiltrådte embetet i 2017 vil endringen ha lite umiddelbar praktisk effekt, selv om den gjør det vanskeligere for den innkommende Joe Biden-administrasjonen som er forventet å gjenoppta normaliseringspolitikken fra Obama-æraen.

Blant de første grepene som ble gjort av Trump-administrasjonen etter at den tiltrådte var igjen å pålegge reiserestriksjoner til Cuba for amerikanske statsborgere. Siden da har restriksjonene blitt skjerpet ytterligere, med hevingen i 2019 av direkteflyvninger til byer utenfor Havana, i tillegg til cruiseskipanløp til øya. Senest i år kunngjorde den amerikanske regjeringen ei liste over kubanske hoteller som amerikanske statsborgere er utestengt fra, på grunn av påståtte bånd til den kubanske regjeringen og militæret.

En av de mest direkte skadelige grepene for den kubanske økonomien har vært avskjæringen av utenlandske pengeoverføringer. Disse overføringene representerer en viktig del av valutareservene Cuba trenger for å finansiere import av grunnleggende forbruksvarer. Den amerikanske finansdepartmentets OFAC-avdeling [Office of Foreign Assets Control] hadde først satt et strengt tak på pengeoverføringer på $ 1 000 per kvartal, begrenset til familiemedlemmer, før de i sin helhet forbød alle overføringer som går gjennom den kubanske regjeringens Fincimex-byrå.

Avskjæringen av pengeoverføringer har forverret øyas økonomiske krise, som allerede er tilspisset av Covid-19-pandemien og den medfølgende kollapsen av turismen. Cubas økonomi er ifølge Economic Commission for Latin America and the Caribbean forventet å falle med 8 prosent i 2021, etter å ha falt 11 prosent i 2020. Fordi Cuba importerer 80 prosent av øyas mat- og drivstoffbehov, har bortfallet av turismen ført til mangel av grunnleggende varer rundt om i landet.

Cuba lider nå under det verste Covid-19-utbruddet siden pandemien begynte. Selv om landet hittil bare har hatt totalt rundt 160 dødsfall, et av de laveste totaltallene i Karibia, har øya satt daglige rekorder for antall infeksjoner for sjette dag på rad, med 550 nye tilfeller. Dette har ført til nye restriksjoner over hele hovedstaden, som inkluderer nedstenging av skoler og begrensninger for ferdsel og offentlig transport.

Mer enn 14 600 personer er under observasjon for mulig infeksjon, og det rapporteres at 70 prosent av infeksjonene har funnet sted etter at flyplassen ble gjenåpnet for internasjonal trafikk den 15. november. Under økonomisk press for å gjenåpne for turisme er det 6 262 internasjonale besøkende bare i Havana.

Akkurat som andre steder har Covid-19-pandemien fungert som en triggerbegivenhet for akselerering av planer som allerede var under veis. Blant de mest betydningsfulle av disse har vært den kubanske regjeringens kunngjøring om lemping av restriksjoner på utenlandsk eierskap av selskaper, og tiltak for å forene landets duale valutasystem og pålegge en devaluering. Begge deler er innrettet på å integrere landet mer fullt inn i det globale markedet og sikre en fremtid for de bankerotte byråkratene i Cubas Kommunistparti.

Valutaendringene som ble implementert den 1. januar har vist seg å bli et stort sjokk. Den lenge planlagte endringen har eliminert den konvertible kubanske pesoen (CUC), som i lang tid har vært knyttet til dollarkursen i en én-til-én relasjon, til fordel for den kubanske pesoen (CUP). Det duale valutasystemet har fungert som en slags subsidiering av kubanske statseide selskaper, da de var tillatt å veksle CUC og CUP i relasjonen én-til-én, selv om den offisielle vekslingskursen var 25 CUP per CUC, og dermed gjorde importer og halvfabrikata for produksjonsektoren kunstig billige.

Som Pavel Vidal, en tidligere økonom ved Cubas sentralbank og professor ved Colombias Universidad Javeriana Cali, sa: «De går for en ‘big bang’ justering av vekslingskursen, selv om de vil prøve å regulere innvirkningene med administrative tiltak og undertrykking av inflasjon.»

Opphevingen av det duale valutasystemet fører til en skarp stigning av prisene og vil trolig føre til at mange statseide selskaper kneler, så vel som masseoppsigelser. Ifølge rapporter har strømprisene i noen tilfeller steget mer enn 500 prosent. Grunnleggende nødvendigheter blir priset ut av rekkevidde, selv med en kunngjøring om at lønninger og pensjoner skal femdobles. Det vil imidlertid ikke hjelpe de 40 prosent av kubanerne som anses å være «selvstendig næringsdrivende» eller som arbeider for private næringsvirksomheter.

Såkalte dollarbutikker har bredt seg, selv om dollarene selv har blitt langt vanskeligere å anskaffe. Økonomiminister Alejandro Gil har signalisert at flere devalueringer kommer.

På et online 2020 Business Forum i Havana kunngjorde Rodrigo Malmierca, Cubas minister for utenrikshandel og investeringer, at det nå ville være mulig for statseide selskaper å ta en minoritetsandel i ethvert fellesforetak med utenlandske investorer. De fleste bransjesektorer skal angivelig åpnes, bortsett fra utvinningen av naturressurser og offentlige tjenester.

John Kavulich, president for handels- og økonomirådet USA - Cuba, sa: «Hvis Díaz-Canel-administrasjonen lykkes med å implementere en valutaforening og devaluering, da vil kilder for direkte utenlandske investeringer være støttende, så vel som regjeringer.»

Gregory Meeks, kongressmedlem for New York og ny styreleder for Representantenes hus’ utenrikskomité, var bekymret for at amerikanske selskaper kan bli stengt ute fra potensielle gevinster forbundet med åpningen av Cuba for ytterligere utnyttelse av utenlandsk kapital, og sa relatert Cubas innføring på terrorismelista: «Det er viktig at lista over sponsorstater av terrorisme brukes med omhu, for å opprettholde dens seriøsitet og integritet, og at et land aldri blir lagt til lista med mindre det oppfyller den juridiske standarden.» Meeks oppfordret også Biden til å «legge reverseringen av dagens utenrikspolitiske feiltak til hans lange ‘ting å gjøre’-liste når han tiltrer.»

Biden-administrasjonen har for sin del sagt lite, annet enn at et medlem av hans overgangsteam sa til Wall Street Journal at Biden «vil avgi en dom basert utelukkende på ett kriterium: den nasjonale interessen». Det er faktisk fullt mulig at Pompeo og det ekstreme høyre satser på at Biden ikke reverserer dette tiltaket på grunn av hans ønske om å innynde seg med Republikanerne og deres velgerbase i Sør-Florida.

Det gjenstår fortsatt å høre fra er den kubanske arbeiderklassen selv, som står overfor en alvorlig krise fra veksten av Covid-19-pandemien og det økonomiske angrepet som regjeringen gjennomfører. Den eneste veien ut av denne blindgata ligger i skapingen av et nytt revolusjonært lederskap, en kubansk seksjon av Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI).

 

Forfatteren anbefaler også:

Cuba-konferanse skreddersyr Trotskij til borgerlig nasjonalistisk politikk
[14 June 2019]

Ny kubansk forfatning anerkjenner privateiendom
[28 February 2019]

The political legacy of Fidel Castro
[28 November 2016]