Fed-sjef lover at massiv støtte til Wall Street ikke vil opphøre

Av Nick Beams
17 January 2021

Jerome Powell, styreleder for US Federal Reserve, har forsøkt å dempe frykten i finansmarkedene for at sentralbanken skal begynne å redusere sine kjøp av verdipapirer [‘assets’]. Han insisterte på at Fed så langt fra vurderte noen exit fra de pengepolitiske orienteringene som har sett Wall Street stige til rekordhøyder.

Powel talte på torsdag til et online-arrangement ved Princeton University, der han ga en eksplisitt erkjennelse av at finansoligarkiets interesser er drivkraften for Fed-politikken.

Jerome Powell, styreleder for US Federal Reserve, vitner i en høring for House Financial Services Committee på Capitol Hill i Washington, onsdag 2. desember 2020 [Foto: Greg Nash/Pool via AP]

Han sa at Fed måtte være «veldig forsiktige med å kommunisere om asset-kjøp» fordi det var «reell sensitivitet» blant investorer om enhver mulig tilbaketrekking av den støtten Fed har besørget siden medio mars, da amerikanske og globale finansmarkeder frøs til.

Siden da har Fed utvidet sitt balanseregnskap til mer enn $ 7 billioner, fra det forrige nivået på over $ 4 billioner – resultat av politikken med kvantitativ lettelse (QE), som ble implementert etter 2008-krasjet – og fortsetter å kjøpe amerikanske statsobligasjoner [Treasury bonds] og boliglån-bakkede securities i et omfang av $ 120 milliarder per måned [NOK 1 billion].

«Nå er ikke tiden for å snakke om exit,» sa Powell. Han hevdet at én lærdom fra den globale finanskrisen var å «være forsiktig så du ikke går ut for tidlig, og forresten, prøv ikke å snakke om exit hele tiden ... fordi markedene lytter.»

Ingen tvil om at Powell hadde erfaringen fra 2018 i tankene, da Fed hevet rentenivåene med 0,25 prosentpoeng fire ganger og indikerte at ytterligere hevinger ville komme, og sa banken avviklet sin beholdning av assets med $ 50 milliarder i måneden – en prosess Powell på et tidspunkt sa var på autopilot.

Markedene responderte med et vesentlig nedsalg i desember, hvorpå Powell straks reverserte kursen og fra midten av 2019 begynte å redusere rentenivåene.

Etter nedfrysingen av finansmarkedene medio mars – en krise som hadde potensial til å gå langt forbi det som skjedde i 2008 – grep Fed inn for å fungere som ryggdekning for alle kategorier av finansielle assets.

Powell sa at når Fed hadde klare bevis for fremgang i retning av deres mål for sysselsetting og inflasjon da ville de «la verden få vite» om asset-kjøp.

«Vi vil kommunisere veldig tydelig til offentligheten, og det vil vi gjøre... i god tid før vi vurderer aktivt å starte en gradvis nedtrapping av asset-kjøp,» sa han.

Powell gjorde også klart at det ikke ville bli noen tiltak for å heve rentenivåene. Han uttalte at Fed ikke ville reagere på noen plutselig økning av inflasjonen, og sa at en engangsøkning i prisene ikke betydde «vedvarende høy inflasjon». Når tiden er inne for å øke rentene da ville Fed gjøre det, men «den tiden, forøvrig, det er ikke med det første».

En av årsakene til Powells forsikringer er at avkastningen eller renta på 10-årige Treasury bonds [amerikanske statsobligasjoner] – fundamentet for rentenivåene gjennom hele det finansielle systemet – begynner å stige.

Dette er under betingelser der rekordnivåer av gjeld, brukt til finansspekulasjon, betyr at selv en relativt liten stigning, etter tidligere standarder, kan forårsake vesentlige problemer. Styringsrenta har nå steget til over én 1 prosent for første gang på mange måneder, og sågar i kjølvannet av Powells uttalelser steg den med 0,05 prosentpoeng, til 1,13 prosent.

Stigningen av rentenivåene gjenspeiler bekymringene for at økte stimuleringstiltak fra Biden-administrasjonen vil øke statsgjelden, og føre til et fall i obligasjonsprisene på grunn av det økte tilbudet. Dette kan forårsake et oppadgående press på rentene som Fed så må motvirke med økte oppkjøp av assets for å holde dem nede.

Powells posisjon angående behovet for direkte å tilpasse Feds handlinger til finansmarkedenes krav støttes av andre medlemmer av sentralbankens styrende organer.

Lael Brainard, styremedlem i Federal Reserve, sa i en tale på onsdag til Canadian Association for Business Economics at USAs økonomi var langt fra Feds mål, og selv under optimistiske utsikter ville det ta tid å oppnå ytterligere fremgang.

«Gitt min baseline-vurdering, forventer jeg at det nåværende tempoet av kjøp vil forbli passende i ganske lang tid,» sa hun.

Wall Street har stort sett ønsket den innkommende Biden-administrasjonen velkommen, med markedet opp 13 prosent siden 3. november-valget. Men det er bekymringer for at den fortsatte stigningen skaper ei boble som kan sprekke.

Den mangeårige investoren Jeremy Grantham har advart om at Walls Streets nåværende opptur rivaliserer med fortidens største bobler.

Anliggendet ble tatt opp av Financial Times-kommentatoren Robert Armstrong som la fram noen av indikasjonene på ei økonomisk boble. Han pekte på fjorårets ekstraordinære 40 prosent stigning i den teknologitunge Nasdaq-indeksen.

Han sa en annen indikasjon var utviklingen av det han kalte investor-«galskap», eksemplifisert av 800 prosent stigning for Tesla-aksjen. Formuen til selskapets eier Elon Musk har bykset til mer enn $ 180 milliarder, som gjør ham til verdens rikeste. En annen indikasjon er økningen av prisen på bitcoin, som forleden var mer enn $ 40 000.

Det er ikke mulig å forutsi nøyaktig markedets fremtidige utvikling. Det er imidlertid allerede klart at stigningen til rekordnivåer er helt fraskilt fra den underliggende realøkonomien.

Forøvrig er økningen av aksjekursene og den endeløse overføringen av rikdom til finansoligarkiet – mens det ikke kan finnes penger til å håndtere pandemien eller lindre den sosiale og økonomiske nød millioner av arbeidere og småforetakseiere konfronterer – den sentrale drivkraften for kapitaliststatens økonomiske og finansielle politiske orienteringer.

Et slikt program, som Powells bemerkninger indikerer skal intensiveres, kan ikke gjennomføres uten et intensiverende angrep på arbeiderklassen, der styringsklassen søker å få hentet ut merverdi for å prøve å opprettholde sitt berg av fiktiv kapital. Dette vil heve sosial ulikhet til stadig større høyder og medføre massive sosiale kamper, samtidig som 6. januar-begivenhetene gjør det klart at styringsklassen forbereder seg på å møte dem med fascistiske styreformer.

 

Forfatteren anbefaler også:

Fed-sjefen ber om mer penger for Wall Street og storselskapene
[15 May 2020]

Tegn til fremvoksende krise i økonomien og finanssystemet
[26 August 2020]

US Federal Reserve sikrer det voksende berget av selskapsgjeld
[29 December 2020]