Beredskap avslører sterke globale ulikheter for Covid-19-responsen

Av Benjamin Mateus
22 January 2021

Samtidig som verden fikk beskjed om å slippe et lettelsens sukk med innvielsen av Joe Biden som USAs president, omkom 17 350 mennesker av Covid-19-infeksjoner på tvers av kloden. Dette var det høyeste antallet dødsfall hittil registrert på én dag. Covid-19 krevde i USA ytterligere 4 385 liv, og mindre enn én måned fra nå er antallet døde i landet forventet å overstige en-halv-million.

Eksekutivrådet for Verdens helseorganisasjon (WHO) samles denne uka for dets 148. sesjon, for å gjennomgå den andre rapporten om fremdrift under pandemien, utarbeidet av Det uavhengige panelet for beredskap og respons på pandemi (IPPPR) [Independent Panel for Pandemic Preparedness and Response] og i utkast presentert den 6. januar. Rapporten, som fungerer som et rammeverk for det ukelange møtet, legger opp til å evaluere lærdommene fra den globale responsen på pandemien og formulere resolusjoner for kritiske skritt som må tas for å adressere manglene pandemien har avdekket.

WHOs logo

Rapporten er i sin helhet en knusende tiltale av verdens respons på en pandemi som både var forutsett og forutsagt. Og til tross for rikelig med advarsler valgte høyinntektsnasjoner og deres ledere å plassere bevaringen av deres finansinstitusjoner og nasjonale interesser over deres befolkningers og planetens velvære. Det rapporten mangler er en sårt tiltrengt marxistisk analyse, som kunne besørge en vitenskapelig kontekst for disse feiltrinnene, som har sett nesten 100 millioner tilfeller av Covid-19-infeksjoner og mer enn 2 millioner dødsfall.

Ett av de tidlige kritiske punktene som er klarlagt i rapporten er den vedvarende mangelen på anvendelse av helhetlige folkehelsetiltak – inkludert tidlig påvisning av tilfeller, kontaktsporing og isolering, fysisk distansering, hygiene og begrensninger for reiser og ansamlinger – for å demme opp for den pågående og uakseptable overføring, sykdom og død som fortsetter å kreve sin forferdelige pris, selv med vaksinasjonsutrullingen som har startet.

Pandemien har bare ytterligere avdekket og utdypet ulikhetene som finnes innen og mellom nasjoner. Panelet fant at «sårbare og marginaliserte mennesker» i flere land er uten helsepleie og essensielle tjenester. Tilgang til diagnostikk, terapeutiske remedier som oksygen og nødvendige forsyninger, favoriserer høyinntektsland. Rapportens forfattere refererer vaksinenasjonalisme som en trussel om ytterligere konsekvenser av pandemien.

«Vi kan ikke tillate at det etableres et prinsipp der det er akseptabelt for høyinntektsland å kunne vaksinere 100 prosent av befolkningen mens fattigere land må nøye seg med bare 20 prosent dekning,» skriver panelet. «Covid-19 startet ikke i de fattigste landene, men de lider den største konsekvensskaden, og de trenger styrket solidaritet og støtte fra det internasjonale samfunn.»

Det globale systemet for pandemivarsling er ubrukelig og skadelig i sin nåværende form. Panelet oppfordrer til at det skapes «et system med distribuert informasjon» der personer på lokale klinikker og laboratorier, som arbeider med sanntidsdata og redskaper for beslutningstakning, kan gi kritiske innspill for å «muliggjøre reaksjon» i løpet av dager og ikke uker, på patogener med epidemisk risiko. Dette fordrer imidlertid politiske initiativ fra nasjoners side «for at de holder seg ansvarlige for å treffe alle nødvendige tiltak så snart et varsel blir meldt».

Forfatterne reiser bekymring for at erfaringer fra tidligere pandemier, og evalueringer og anbefalinger fra dem, ikke har blitt tatt til etterretning og blitt lagt til grunn for handling. «Man har mislyktes massivt med å ta på alvor den eksistensielle risikoen for menneskeheten som er reist av en pandemisk trussel, og dens plass i planetens fremtid,» skriver de. I tillegg bemerkes det at Verden helseorganisasjon (WHO) «har blitt berøvet virkemidler til å gjøre den jobben som er forventet av organisasjonen». Underfinansiering og manglende materiell støtte har påvirket WHOs evne og muligheter til å utplassere til lokale områder personell eller begrensningsressurser. På grunn av tiltakende geopolitiske spenninger som belaster sosial samhørighet, svekker den manglende evnen til å engasjere seg på en internasjonalt koordinert og samarbeidende måte, verdens «funksjoner for varsler og begrensning av pandemiutbrudd».

Den borgerlige pressen har imidlertid, heller enn å adressere den omfattende kritikken som framlegges i rapporten om den udugelige globale responsen på pandemien, foretrukket å feste seg ved relativt små elementer av den 34-sider-lange uttalelsen, som påklaget forsinkelser fra både den kinesiske regjeringen og WHO, under den tidlige responsen på utbruddet i Wuhan i Kina. Bak disse skrikende unnlatelsene i hovedstrømspressen ligger det nasjonalistiske interesser, som forsøker å avlede fra ansvaret for den kostnaden pandemien har hatt for nasjonenes befolkninger.

CNNs innledende avsnitt om rapporten fører an med at «Kina og WHO kunne ha handlet raskere og mer kraftfullt for å begrense starten av Covid-19-utbruddet.» Selv om New York Times fremhever noen av rapportens vesentligste punkter dreier den til slutt om til å gjøre syndebukker av WHO, Kina og Trump-administrasjonen, og ignorerer avisas medvirkning til å anspore til den politiske orienteringen for flokkimmunitet, og tilbake-til-skolen initiativer.

Rapporten tilskriver feil ved WHOs respons til fundamentale svikt i høyinntektsland og deres ledere. Den hevder at mangel på tillit til WHO fra noen «medlemsland» har opphav i dype splittelser i globale relasjoner, som har vokst fram over flere år.

Det er nettopp det konkrete prinsippet om internasjonalisme, basert på sosiale behov og ikke individuell profitt, som kan gi en global institusjon som WHO den politiske stabiliteten som er påkrevet for å kunne erklære en global nødssituasjon og iverksette en relevant internasjonal respons. Pandemien har helt konkret demonstrert, i det negative, farene kloden står overfor når den ikke er organisert etter internasjonale sosialistiske prinsipper.

Realiteten er imidlertid at WHO forblir en borgerlig institusjon, som bare kan spille en rådgivende rolle. Da WHO for bare ett år siden kunngjorde en folkehelse-nødssituasjon av internasjonal størrelsesorden, var det bare et begrenset antall nasjoner som etterfulgte advarselen og trappet opp deres folkehelsetiltak relevant for faren.

«Panelet bemerker med dyp bekymring at unnlatelsen av å gjennomføre fundamental endring, til tross for advarslene som ble meldt, har etterlatt verden farlig eksponert, som Covid-19-pandemien beviser. Det uavhengige panelet ønsker ikke å etterlate ytterligere en rapport for hyllene, for at historikere siden kan spørre hva om dets anbefalinger hadde blitt etterfulgt.»

Panelet hyller sterkt sykepleiere og helsetjenestearbeidere som stilte opp og tok tak i herkulesoppgaven under pandemien, der de risikerte egne liv og levebrød «for å innovere for å bidra til omorganiseringen av sykehus og helsetjenester, håndtere Covid-19-pasienter, besørge helsemeldinger, og i tiltakende grad etablere og bemanne vaksineleveringssystemer.» Dette fant sted til tross for et underskudd på 6 millioner i helsetjeneste-arbeidsstyrken globalt.

Likevel er det lite som har blitt rapportert i pressen om dette helsetjenestearbeidernes livsviktige arbeid. Panelet bemerker at mer enn 1 500 sykepleiere, sannsynligvis en alvorlig undertelling, har omkommet bare siden oktober, og at 70 prosent av de nasjonale sykepleierforeningene rapporterer om «høye nivåer av mental helsebelastning blant sykepleiere, i tillegg til fysisk utmattelse, verbale og fysiske angrep og diskriminering.»

Den kostnaden pandemien har hatt på helseanliggender som ikke er Covid-relaterte, har vært astronomisk. Av 105 land som ble vurdert har 90 prosent rapportert visse forstyrrelser i deres tilbud av helsetjenester. Land av kategorien lav- og lavere-mellom-inntekter har båret hovedtyngden av dette. Verdensbanken (WB) beregnet at det hadde vært et tap for det globale BNP på 7 prosent, som utgjør $ 6 billioner. Ikke overraskende har land som implementerte strenge folkehelsetiltak sett bedre økonomiske resultater, samtidig som de også har sett mindre sykelighet og død av Covid-infeksjoner.

Forfatterne skriver: «Mens panelet er inneforstått med at pandemien er pågående, og at de langsiktige trendene relatert økonomisk innvirkning derfor enda ikke er endelig etablert, mener vi likevel det foreligger tilstrekkelig med bevis for å være trygge i vår beslutning om at det å implementere strenge folkehelsekontrolltiltak, i det minste ikke vil svekke økonomiene mer enn de som ikke implementerer slike tiltak, samtidig som de avverger betydelig flere dødsfall og tilfeller av sykdom.»

En av president Bidens første handlinger var å undertegne en utøvende forordning som stanset USAs tilbaketrekning fra WHO. En annen var et føderalt munnbindmandat. Dr. Anthony Fauci talte på torsdag til WHOs eksekutive råd der han uttalte sin takknemlighet for WHOs globale folkehelserespons, og konkluderte: «USA står rede til å arbeide i partnerskap og solidaritet for å støtte den internasjonale Covid-19-responsen, motvirke dens innvirkning på verden, styrke våre institusjoner, fremme epidemisk beredskap for fremtiden, og forbedre helsen og velværet for alle mennesker på tvers av hele verden.»

Retorikken til side, USA står overfor en uhåndterlig økonomisk krise, midlertidig noe forkledd av innsprøytingen av en massiv tilførsel av penger fra Federal Reserve og internasjonale banker. Den enorme gjeldsakkumuleringen vil akselerere strengere spare- og innstrammingstiltak og autoritære styreformer. Pandemien spratt ikke rent tilfeldig fram på verdensscenen. Det var velkjent at slik en pandemi ville materialiseres, og at det bare var et spørsmål om når. Responsen på den var et biprodukt av det utdaterte nasjon-stat-systemet organisert under kapitalismen. Det uavhengive panelet for beredskap og respons (IPPPR) sine funn i dets andre rapport fremhever det kritiske behovet for den sosialistiske omorganiseringen av klodens ressurser.

 

Forfatteren anbefaler også:

World Bank exposes economic and social impact of coronavirus in South Asia
[21 January 2021]